Gard Ringen Høibjerg og Maiken Riis Eilertsen
Publisert 29.09.2015
I denne nye serien av topplister vil vi introdusere ikke fullt så kjente antropologer, trekke frem de store heltene, og kanskje aller viktigst –få et ansikt knyttet til de navnene man har hørt så mange ganger før. Her kan du få svar på spørsmål du kanskje alltid har lurt på, som for eksempel; hvem hadde egentlig den beste barten? Først ute har vi valgt, nettopp, topp sju barter. Navnet Barth hører med i den grunnleggende antropologikunnskapen, men ikke så rent få antropologer opp gjennom har også grodd sin egen bart. Vi ønsker derfor å introdusere de antropologbartene vi mener har vært mest imponerende så langt.
7. William Halse Rivers Rivers (1864-1922)
Kilde: W.H.R. Rivers er egentlig ikke på pensum, men har allikevel fått plass på topp sju listen. Hvordan kan det ha seg? Rivers var psykolog og deltager på Torres-ekspedisjonen i 1898, sammen med blant andre zoolog Alfred Cort Haddon.
«I motsetningen til ettertidens individuelle antropologiske feltarbeider var 1800-tallets ekspedisjoner gjerne kollektive prosjekter, hvor forskere fra ulike fag tok på seg ulike oppgaver. Torres-ekspedisjonen skilte seg først og fremst ut på grunn av sin moderne antropologiske metode, og ekspedisjonsdeltagerne blir av mange sett som de første egentlige feltarbeiderne.»
(Hylland Eriksen og Nielsen, 2004, s.51)
6. Arturo Escobar (1952-)
Kilde: http://www.pacte-grenoble.fr/wp-content/uploads/img_4889120406a4c.EscobarArturo2.jpg
Arturo Escobar er en colombiansk-amerikansk antropolog. Sterkt influert av poststrukturalisme og postkolonialisme har Escobar skrevet om, og kritisert, utviklingsprosjekter. I pensumartikkelen argumenterer Escobar for at utvikling må sees i et historisk perspektiv, der underdisiplinen utviklingsantropologi har resirkulert gamle utviklings- og moderniseringsdiskurser. Heller enn å utfordre gamle dogmer har de blitt ikledd nye lokale og fargerike klær.
Pensum – SOSANT2530 – “Anthropology and the Development Encounter: The Making and Marketing of Development Anthropology” (1991)
5. Meyer Fortes (1906-1983)
Meyer Fortes var elev av blant annet Bronislaw Malinowski, men brøt ut etter en episode der Malinowski anklaget Fortes og Raymond Firth for plagiat. Fortes er særlig kjent for sitt arbeid med slektskap.
«I 1949 kom Fortes’ artikkel «Time and Social Structure: An Ashanti Case Study», en strukturfunksjonalistisk tour de force, som viste at når den sosiale struktur i hushold opprettholdes over tid, så vil det se ut som om strukturen endrer seg, men faktisk gjentar den bare en kjent bevegelse»
(Hylland Eriksen og Nielsen, 2004, s. 133-134)
Pensum: SOSANT1000 – The concept of the person (1973)
4. Franz Boas (1858-1942)
Kilde: http://www.nww2m.com/wp-content/uploads/2012/12/franzboasg.jpg
Franz Boas vinner beste bildet på lista, og barten er heller ikke verst. Boas er ansett som en av fagets fire gründere, sammen med Bronislaw Malinowski (1884-1924), A.R. Radcliffe-Brown (1881-1955) og Marcel Mauss (1872-1950).
«Boas var hellig overbevist in at samfunnet var ytterst komplekst, og at samfunnsteorier sto og falt på et solid og etterrettelig datagrunnlag, heller enn fikse lenestolsteorier som skjematiserte virkeligheten. Antropologens første oppgave var å skaffe dataene til veie. Så kunne man diskutere teori.»
(Hylland Eriksen og Nielsen, 2004, s.73)
Pensum: SOSANT1600: The limitations of the Comparative method of Anthropology (1896)
3. Arnold Van Gennep (1873-1957)
Sterk innflytelse på Victor Turner og hans teorier om overgangsriter og communitas. Arnold Van Gennep ga ut “Rites of Passage” i 1909, der han forklarte hvordan overgangsriter bestod av separasjon, en overgangsfase og reinkorporering i samfunnet. Victor Turner videreutviklet overgangsfasen, som han kalte den liminale fasen, og forklarte hvordan de som er sammen i denne fasen får et spesielt bånd, og danner et communitas.
Pensum: SOSANT1000 – Victor Turner – Liminality and communitas (1969)
2. Bronislaw Malinowski (1884-1942)
Mye kan sies om Bronislaw Malinowski, men han får man allikevel hørt om. Malinowski beholdt beklageligvis ikke barten hele livet. Malinowski skrev ned fagets metode i “Argonauts of the Western Pacific”, som kom ut i 1922 «og kanskje er det mest revolusjonerende enkeltverket i fagets historie» (Hylland Eriksen og Nielsen 2005:74)
Pensum: SOSANT1000 – Introduction. Argonauts of the Western Pacific (1922)
SOSANT1300 – The essentials of the Kula. Argonauts of the Western Pacific (1922)
1. Fredrik Barth (1928-)
Fredrik Barth er godt representert på pensum og har utøvd en betydelig innflytelse på antropologien, både i Norge og utland. Barth er umulig å unngå om man tar sosialantropologi på Blindern, og tar en klar førsteBart(h) på denne listen.
Pensum: SOSANT1000 – Ecological relationships among ethnic groups in Swat, North Pakistan (1956)
SOSANT2000 – Introduction. Ethnic groups and boundaries (1969)
SOSANT2000 – The analysis of culture in complex societies (1989)
SOSANT1300 – Økonomiske sfærer i Darfur (1994)
SOSANT1600 – Role dilemmas and father-son dominance in Middle Eastern kinship systems (1971)
SOSANT2410 – Cosmologies in the Making: A generative approach to Variation in inner New Guinea (1989)
SOSANT2525 – Conclusions. Scale and Social organization. (1978)
