Tekst: Eivind Eggen og Ingvild Andersen
Velkommen til siste nummer av Antropress for dette semesteret og studieåret! Temaet denne gangen er mat, og redaksjonen og eksterne bidragsytere har bidratt med artikler som virkelig understreker hvor mangfoldig emnet er og hvordan det er relevant i så ulike kontekster som Båtsfjord, India, Japan og Melanesia. Mat er ikke bare mat, ikke bare en ”substans, satt sammen av karbohydrater, fett, vann og/eller proteiner” som Wikipedia åpner sin artikkel om mat med. Alle som har vært ute og reist, vil kjenne til at mat er noe av det første man legger merke til, særlig om man befinner seg på steder der man opplever at folk har andre oppfatninger av hva som er mat, hva som er god mat og hva som er ren og riktig mat, enn en selv.
Antropologer ser (eller bør se?) matens betydning i ritualer, hverdagsliv og i seg selv, enten det er her hjemme – som i Runar Døvings arbeid som du kan lese om på side XX og XX – eller ute. I masterstudent Dagrun Kyte Gjøsteins artikkel på side XX beskriver hun matopplevelser og observasjoner i sitt pågående feltarbeid i India. Som en del av oppholdet opplever hun at hennes kategorier for hva som er ren mat blir sterkt utfordret. Professor Arne Kalland skriver på side XX om japanernes forhold til hvalkjøtt og kritikken de ofte får fra for eksempel briter for å spise hval. Her vil vi se hvordan mat kan fungere som image og kulturell diakritika. Samtidig kan vi skimte hvordan makt er en vesentlig dimensjon også ved mat, hvordan ulike grupper mennesker har forskjellige syn på hva som skal og kan spises, og forsøker å utøve press for at andre skal følge ens egne kategorier. Makt og differensiering er også temaet i Eivind Eggens artikkel om matforskjeller slik de kommer til syne mellom en oppvekst på landet og en studietid på Oslos beste vestkant., side XX. Med et skråblikk ser Ann-Celin Zakariassen på side XX på hvordan en antropologistudents tanker om hva som er mat og næring virkelig kan måtte utvides når kroppslige substanser også trer inn som spiselige. Kanskje den første matvaren nye antropologisprirer blir kjent med er imidlertid trobriandernes jams. Særlig som en del av første studieår møter studentene jams ikke bare som mat, men også som et viktig element i relasjoner. Uansett om du ønsker å teste jams som matrett eller vil forsøke å forsterke dine sosiale relasjoner, tilbyr Antropress deg på side XX tips og oppskrifter for å tilbrede jamsen hjemme på ditt eget studentkjøkken her i Norge.
Tilknyttet vårt institutt har vi kanskje den største, sammen med Runar Døving, ressursen på mat og antropologi i Norge, nemlig professor Marianne Lien. Tidligere masterstudent Sofia Josefine Spjuth (side XX) er blant studentene som har hatt Lien som veileder, og som dro tilbake til stedet for et av hennes feltarbeid – Båtsfjord, også kjent fra førsteårspensumet. Et kull med antropologistudenter er nå snart ferdige med sin bachelorgrad, og det er forhåpentligvis mange som ønsker å fortsette med faget. Insituttleder Halvard Vike har skrevet et motivasjonsbrev til de som vurderer å søke på masterprogrammet, hvilket du kan lese på side XX. Her skriver han hvor nyttig det kan være for studentene å knytte seg til forskningsområder som ansatte på instituttet har kompetanse på. Det burde være liten tvil om at mat er et slikt område, og vi håper at også denne utgaven av Antropress kan motivere til å se på mat, ikke bare som ett av mange elementer i ritualer og hverdagsliv, men også på mat i seg selv.
Til de som nå er i sluttfasen på sin bachelor- eller mastergrad – vi ønsker dere lykke til videre uansett hvor antropologien fører dere!
