(Symbol)bruk og kast


Thea Marie Astrup


 


En ettermiddag i Bogstadveiens shoppinggate kom jeg over seks par sko som hang fredlig og dinglet i høyspentledningene over et mylder av stressede mennesker. Jeg måtte stoppe opp, og jeg kunne merke frustrasjonen fra folk som prøvde å bane seg vei forbi meg mens jeg stod der og kikket opp mot himmelen. Jeg fikk en ubeskrivelig fascinasjon over dette usedvanlige synet. Skoene framstod som et slags kontrastfylt symbol på levd liv der de hang slitte og brukte i Oslos kanskje mest fashionable shoppinggate. Jeg dro frem kameraet mitt og tok noen bilder, dro hjem igjen og søkte på wikipedia for å finne ut mer om dette rare fenomenet.


 


Jeg kom frem til ”shoefiti”; at både trær og høyspent ledninger har blitt dekorert med gamle sko som en slags graffiti (derav navnet). Det er gjerne et tema over skoene som har blitt kastet opp. Skoene i Bogstadveien var slitte joggesko, hva nå enn dette kan bety. Jeg ville finne ut mer om hvorfor noen vil kaste skoene sine opp i ledninger og hva dette var et uttrykk for.


 


Shoefiti oppstod opprinnelig i USA og Canada, og har spredd seg til andre steder i verden, blant annet Norge. I antropologi lærer vi om symboler og symbolbruk, og jeg syntes dette ble mer og mer spennende i forhold til et slikt fenomen. På landsbygda er det ofte både lærsko og støvler som blir kastet (de med lisser antar jeg). Det å få støvler til å henge i ledninger er jo en kunst i seg selv, og krever kreative løsninger. Jeg fant flere forklaringer på hva skoene muligens symboliserer.


 


I Urbane områder finnes det eksempler på at shoefiti er relatert til dop der skoene er med på å lokalisere steder man kan få kjøpt ulike rusmidler. Andre steder er shoefiti brukt for å markere en spesiell gjeng. I Dallas var det spekulasjoner om at shoefiti ble benyttet av politietterforskere for å lokalisere dopdealere. Shoefiti har skapt et ambivalent forhold, der symbolismen både er med på å utrykke positive og negative sider ved et samfunn. Flere steder har det pågått aksjoner for å fjerne sko i ledninger, fordi mange mener det er med på å skade nabolaget ved at folk assosierer det med kriminelle gjenger og dop. Andre mener at det er en form for kunst og at skoene bør få henge.


 


Det å henge sko i ledninger kan også vise til et kommende bryllup, eller at noen har dødd, ved at man henger den dødes sko opp i ledningene. Denne forklaringen kan være en måte å utrykke kjærlighet på, ved at paret skal inngå i løfter om å følge hverandre gjennom livet. Den sørgende på sin side kan gjennom shoefiti symbolisere at om ånden til den døde personen kommer tilbake, vil den gå høyt over bakken, og på den måten være mye nærmere himmelen. Andre forklaringer forstår shoefiti som en slags “practical joke” der noen sine sko har blitt stjålet og slengt opp. Dette kan da tenkes å være i sammenheng med en fest, der de som har vært litt for hard på flaska blir hengt ut nettopp ved hjelp av shoefiti. Det å rett og slett bli kvitt et par gamle sko kan også være en forklaring, og som igjen kan symbolisere et slags menneskelig instinkt på å dekorere, sette et merke på ting og verden rundt oss.


 


Betydningen en person legger i handlingen varier i forhold til hva den enkelte legger i den symbolske meningen ved å slenge sko over ledninger. Kanskje er opphavet til shoefiti at en person kastet et par slitte sko ut av vinduet og at de festet seg i en ledning, eller at en drømmende person fikk lyst å kaste skoene sine i været. Uansett har dette vært til stor inspirasjon for mange verden over. For det er jo noe med skoene vi har på føttene, at de følger oss hvor enn vi går, og symboliserer vår vei gjennom livet. Det å henge de opp kan jo være slutten på en epoke i livet, og samtidig starten på nye nytt.


 


Det var et inspirerende syn, da jeg så de hang der dinglende over hodene på alle de uvitende shopperne. Slik kan det tenkes at den visuelle tiltrekningen og kontrasten som ligger i utrykket shoefiti har gjort at flere mennesker har blitt inspirert til og gjøre det samme. Dermed har det også blitt stor variasjon i den symbolske meningen.


 


Det kunne vært interessant å gå enda dypere inn i shoefiti som en form for symbolbruk. Som antropolog kan en for eksempel observere disse skokasterne hvis han/hun er heldig å få fatt på en i det rette øyeblikket. Jeg vil tro det ligger et stort tidsaspekt i å få skoene til å henge der, ikke minst hvis det er snakk om slagstøvler. Kanskje kan man knytte det til en slags form for rituale der vi i den vestlige verden utrykker noe gjennom å kontrastere den trivielle hverdagen med noe meningsfylt?