Høstsemesteret har vært en travel tid for mange av oss som er engasjert i SAF og SAPU. Det er blitt arbeidet med å skille SAF og SAPU fra hverandre som foreninger slik at de kan bli bedre tilpasset studentdemokratiet og universitetsstrukturens byråkratiske krav. I den forbindelse er det blitt dannet nye vedtekter og organisert en del rundt disse. Vi har for eksempel fått laget logoer til både SAF og SAPU. I tillegg har vi også jobbet med å skape bedre struktur innad SAF og fokusert på de forskjellige undergruppene. Vi har sett på dette som en omleggingsfase der vi har prøvd å skape en bedre struktur innad i foreningen. Et av tiltakene er at vi har valgt å begynne å planlegge på årsbasis i stedet for å planlegge i utgangpunkt i hvert semester. Med dette ønsker vi å sikre bedre kontinuitet i foreningene. Vi håper nå at tiden er inne for å igjen rette fokuset mot det vi vanligvis holder på med. Hva som skjer kan du finne på våre hjemmesider www.sai.uio.no/studentliv og SAFs facebookside. Vi kan dessverre ikke ta med alt her, men vi kan nevne noe. I tillegg til denne utgaven av Antropress vil det i tiden som kommer bli arrangert en del festligheter i regi av festforeningen Potlatch. Ellers kommer Fagkritisk dag 17. mars i regi av SAPU.
I forrige nummer av Antropress satte vi fokuset på den antropologiske identiteten og spesielt studentidentiteten. Vi spurte oss om den var preget av vaghet og mangel på selvtillit. Et argument var i hvert fall at vi reproduserer uklare presentasjoner av oss selv som antropologer og at dette ikke nødvendigvis henger sammen med hva vi egentlig gjør. I forlengelsen av dette har SAPU og SAF også engasjert oss i hvordan vi i dag kan forstå forholdet mellom lærer og elev. Eller var det professor og student det egentlig het? For du kaller deg student, ikke sant? Eller har du også redusert deg selv til en elev? Ja, for hva er egentlig en student i dag?
I møte med tilsynssensoren ved instituttet diskuterte vi i SAPU nylig om vi er elever eller studenter. Ett av temaene vi diskuterte var avstanden mellom en lærer og en elev i forhold til avstanden mellom en professor og en student. Vi var begge enige om at avstanden blir større når vi blir definert som elever og ikke studenter. Tilsynssensoren mente at det ville være lettere å ta kontakt med våre kjære professorer om vi definerte oss selv som studenter i stedet for elever. Nå kan det jo hende at det er blitt et større gap mellom professor og student som har fått mange studenter til å kalle seg elever. Min kommentar var uansett at dette er jo litt som høna og egget. Flere studenter, større forhold og forskningspolitiske anliggender spiller nok også en rolle her. Spørsmålet er om vi nok en gang ser et fokus på en vag, lite selvsikker og underdanig rolle blant studentene? Kanskje vi snart bør bli enige om at vi er studenter en gang for alle og at universitetet ikke er noe uten studenter.
Samtidig må vi anerkjenne at vi også må ta vårt ansvar for at studiet skal bli bra. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet om hva det gjør med oss at vi lever i et meget velfungerende velferdssamfunn. Får dette oss til å utvikle en form for kravmentalitet der vi krever vi skal få identiteten vår servert gratis på sølvfat. Er det dette vi egentlig ønsker? I et liberalt samfunn med mange muligheter og valg som må gjøres hele tiden er dette kanskje ønskelig for noen. En venninne fortalte meg nylig om hennes identitetsproblemer og problemene med å takle det hun kalte for ”en vegg av muligheter”. Kan det være slik blant studenter også? Har vi en sikker ramme i form av en sikker faglig identitet forsvinner kanskje denne veggen og vi står igjen med mulighetene. Vi håper at SAF og SAPU kan spille en rolle her.
For å formulere vårt spørsmål klarere, hva er egentlig konsekvensene av at vi i økende grad kaller oss for elever, og våre professorer for lærere, og hva skyldes dette? Det er dette vi ønsker å se nærmere på. I SAF prøver vi også å gjøre enkelte tiltak i denne sammenheng. Vi tenker at omskrivningen ofte henger sammen med at professorer fortsatt er professorer, mens studentene er blitt elever. Kanskje det er dette som gjør avstanden større. I SAF jobber vi for tiden med å skape arrangementer som kan minske denne avstanden mellom student og professor gjennom bedre kontakt. Disse arrangementene kan du være med på hvis du ønsker. Kanskje vil dette også styrke din faglige tilhørighet.
Velkommen i SAF og SAPU. Send en mail til programutvalget@sai.uio.no.
Med vennlig hilsen
Halvar Andreassen Kjærre
Leder
PS: Send også mail til SAPU eller post et innlegg på SAFs facebookside om det er ting du gjerne vil se mer av, ikke liker, ønsker å endre eller vil bidra med.
