For de litt mer observante (eller de som hyppig sjekker Teknisk Museums hjemmesider) burde museets nye satsing Senkveld være godt kjent. Konseptet er såre enkelt: Teknisk museum med alle sine blinkende duppeditter og fine utstillinger + alkoholservering + live musikk = sant. I introduksjonen oppfordret de folk som er «gamle nok til å gå på pub, men unge nok til å leke» om å komme. Dette førte til en antropologisk nysgjerrighet hos antropoligspirene Eivind og Josefine, som busset avgårde for å utforske den plutselige transformasjonen av et rom, vanligvis fylt med overivrige barn, til et utested.
Av: Eivind Eggen og Josefine Risrem
Aldersfordelingen var klart todelt. Det var en gruppe bestående av 20-30 åringer, den yngre gruppen. Og en gruppe på rundt 50 og oppover. Gruppen 30-40 var svært dårlig representert, noe underlig siden det var denne gruppen arangemanget virket vinklet mot. Aktiviteten i museets tilbud varierte sterkt mellom disse gruppene. I kjelleren til museet er det en rekke spill og leker som baserer seg på fysisk aktivitet, her var det så godt som ingen fra den eldre massen. Denne gruppen benyttet for det meste museet på konvensjonell måte med unntak av alkoholkonsumet (det var forøvrig blant denne gruppen konsumet var størst). Den yngre gruppen var mye dypere engasjert i bruken av museet på en ny måte. Denne gruppen brøt mange av konvensjonene (selv før alkoholinntaket nådde en målbar størrelse) og deltok aktivt i bruken av museets leker. Med Geertz og balinesisk hanekamp friskt i minne, var refleksiviteten tilsynelatende lav både blant de som befant seg i deep play (de yngre, aktivt lekende) og shallow play (eldre, passive, vindrikkende), men den yngre grupperingen latet til å ha det betraktelig mer gøy. Det klare unntaket her er området satt av til LEGO-bygging. Her deltok alle aktivt. Her ble Eivind til og med forespurt av en gruppe yngre gutter om de kunne «komme å leke med han».
Museet var forøvrig inndelt i visse soner, som la styring på oppførsel og skapte til tider stor forvirring. Alkohol var kun tilgjengelig i de noe ekstensive Bar-sonene, men grensene mellom disse var til tider svært diffuse og vi fant oss på et tidspunkt inn i en ny barsone uten å vite at vi hadde forlatt den forrige (hvorpå vi fikk stygge blikk fra et par representanter fra den eldre gruppen). Det var forøvrig svært få mennesker som oppholdt seg utenfor barsonene over lengre tid, disse var kun for å komme seg fra én barsone til en annen. I en av sonene var det konsert med den norske artisten Hanne Hukelberg. Dette dannet en mer tradisjonell konsert-setting, så her så vi at de eldre, mer konvensjonelle brukerne samlet seg.
Videre reklamerte de med muligheter for flørting i en del av museet satt av til nett-dating. Det var det heller lite av. Ingen av gruppene fant museet gunstig for romantiske utskeielser. Utstillingen bestod av en interaktiv vegg der man kunne opprette en profil som andre kan respondere på. I vitenskapens navn opprettet Eivind og Josefine hver sin profil, men har enda ikke fått noen respons på disse. Heller ikke de tre Eivind responderte på har ført til noen videre romantisering (Dette gjøres forøvrig for vitenskapen, vi er ikke desperate og redde for å dø som ensomme kattedamer (Dog ble Eivind veldig glad da en jente gikk bort og pekte ut profilen hans til alle vennene sine))
Ironisk nok var det sannsynligvis de deltagende antropologene som inngikk i den innerste sirkelen i deep play, vi var høyst sannsynligvis mer refleksive (eller bare overtolkende) enn alle andre deltagende. Eivind og Josefine prøvde alle lekene, beveget seg aktivt mellom sonene og benyttet seg av alkoholserveringen. I tillegg til dette reflekterte de dypt og ofte høylytt over finurlighetene ved museets nye bruksområde. Alt i alt så var det en trivelig kveld. Eivind satt stor pris på variasjonen teknisk museum tilbød som utested, og vi oppfordrer alle til å ta en kveldtur på teknisk museum!
