“Jeg har akkurat kommet hjem fra en hel dag med konferanse, og har 70 mail å svare på før jeg kan legge meg” skrev en skarve professor til oss i antropressredaksjonen her om dagen. Det fikk oss til å tenke; hvordan går det egentlig med dere der oppe?
Studentene maser etter å få dere med i debattpaneler, media vil ha klare og tydelige formuleringer om ny forskning og aktuelle debatter, omskjæring eller æresdrap, politikerne bestemmer hva dere skal forske på (…og det er i alle fall ikke grunnforskning), og kvalitetsreformen krever sitt.
Det er lett å tenke som student at det hadde vært stas å kunne jobbe med akkurat det man er mest interessert i. Men da vi så Bernt Hagtvedts avtalebok under en av de mange “Frokost med Bernt”, gikk det et støkk i oss. Hvordan får Bernt tid, mellom alle huskelappene, til å senke skuldrene å gjøre noe helt uproduktivt? Får han tid til å gå en tur, tro? Eller kanskje se littegranne på TV? Og kan Thomas Hylland Eriksen noen ganger lene seg tilbake i sofaen, se på nyhetene på NRK og tenke ” nei, de styrer på, dissa politikerne”, for deretter å rett og slett slippe den tråden? Vi lurer: får dere vært unyttige nok?
Med et ønske i å bidra til at dere der oppe i 6. etage kan bruke litt mer tid på å drikke kaffen deres uten å svare på mailer, rette obligatoriske innleveringer og snakke i telefonen med en student i fistel over C’en hun fikk samtidig, vil vi si dere én ting; kjære dere i 6., vi setter pris på dere vi. Jada, selv om vi kanskje stiller mange rare spørsmål i pausene, og ingen spørsmål i det hele tatt under forelesning. Selv om vi i perioder maser litt mye om de debattpanelene, og i andre perioder kanskje virker som en gjeng totalt uengsasjerte mennesker som ikke maser om noe som helst. Vit dette: Vi synes dere gjør en god jobb vi. For tross alt, hva hadde hverdagen vært uten Gro B. Weens superlativer, Rune Flikkes gåseøyne (rundt tre i minuttet), Berkaaks mimring om cowboyfilmer under forelesninger på Ullevål, for ikke å snakke om Wikan når hun legger hodet på skakke og kikker ut i horisonten, eller Krohn-Hansens beroligende stemme notater utsmykket med noe som må være et eget kognitivt univers av fargekoder. Vi vil derfor bare si, i håp om å bidra til at deres fysiske og mentale helse bevares i beste velgående også de kommende semestre: Ta dere en bolle slapp av litt, smell the flowers. Vi syntes dere er flinke vi. God jul.
Koz og klem,
Stine og Vilde
