Masterstudiet i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo gir rike muligheter for alle som har intellektuell appetitt på variasjonen i menneskers liv og kulturelle former. Studiet rommer muligheten til å gjennomføre et omfattende feltarbeid, og åpner dermed for å skape spennende koplinger mellom teoretiske perspektiver og selvoppplevde empiriske virkeligheter. I denne forstand er masterstudiet et krevende studium. Det stiller store krav til hardt arbeid og til selvstendighet. Den store gevinsten er at det gir muligheten til å opparbeide seg en særdeles solid, mangfoldig og relevant kompetanse. Gjennom feltarbeidet lærer man ikke bare spennende mennesker, livsverdener og tilpasningsformer å kjenne; man blir også kjent med selve forskningsprosessen, og ikke minst med oss selv og de kulturelle forutsetningene vi bærer med oss – som forskningsprosessen inviterer oss til å bli bevisst. Feltarbeidet gir anledning til å tilegne seg helt nye erfaringer, og disse er godt egnet for å reflektere kritisk og selvstendig over teoretiske forståelsesrammer. Masterstudiet gir derfor en grunnleggende analytisk erfaring; en erfaring som kan anvendes kreativt på en rekke områder i arbeidslivet. Sosialantropologer er ofte spesielt gode til å anvende kunnskap på originale måter, og er kanskje det moderne samfunnets fremste fortolkningseksperter.
Når hele verden er vårt tema, og all menneskelig virksomhet i prinsippet er verdt å fordype seg i, er det selvsagt vanskelig å velge tema for sitt masterprosjekt. SAI anbefaler alle potensielle søkere å ta hensyn til den kompetansen instituttet rår over, for den gir en tydelig indikasjon på den veiledningen vi kan gi våre studenter. Vi er et mangfoldig institutt, men vi dekker ikke alle områder eller alle temaer. Derfor er det viktig å forsøke å knytte sine egne interesser mest mulig til den forskningen våre ansatte har erfaring med.
Den største – og etter manges oppfatning den mest spennende – utfordringen masterprogrammet kan gi, er muligheten til å gjøre feltarbeid utenfor Norge og den vestlige kulturkrets. Det gjør det mulig å vinne innsikt i andre kulturelle tradisjoner og tilpasningsformer, og å oppleve den kulturoversettende utfordringen i sin mest krevende form: å lære å forstå det som framstår som radikalt annerledes, og å oversette det til et analytisk, antropologisk språk. Å forstå andres livsverdener på deres egne premisser, viser seg å bli stadig viktigere i yrkeslivet.
Til alle som har ambisjoner om å gjøre feltarbeid i Norge/Norden, vil vi gjerne si at mulighetene er flere og mer varierte enn mange synes å være klar over. Vi har for eksempel langt mindre etnografisk basert kunnskap om regional variasjon i Norden enn det som ofte antas. Vi kunne nevne en lang rekke eksempler på dette, men la oss i denne omgang nøye oss med ett: studiet av majoritet-minoritetsrelasjoner har vært sterkt fokusert mot hovedstaden, og erfaringer fra andre deler av landet – ikke minst fra mindre steder – har vært viet liten interesse.
Velkommen til masterstudiet!
Hilsen,
Halvard Vike, instituttleder
Forslag til masteroppgaver:
På sai.uio.no kan du finne en rekke forslag til masteroppgaver utarbeidet av ansatte ved instituttet, som er ment å fungere som inspirasjonskilder til blant annet skriving av prosjektskisser som skal leveres som en del av søknaden til masterprogrammet. Antropress presenterer her noen av de nyeste forslagene, enkelte er noe forkortet for å få plass her, men ligger altså ute i sin helhet, sammen med en rekke andre forslag, på instituttets websider. Noen av forslagene er oversatt fra engelsk.
– Bevaring av regnskog (Indonesia, Tanzania, Amazonas – for eksempel Bolivia, Paraguay, Brasil)
I forbindelse med UN-REDD-programmet og Norges bevilgninger til dette, som primært brukes til å betale myndigheter og lokalbefolkninger for ikke å kutte ned regnskog, ønsker SAI sammen med SUM etnografisk forskning på lokalnivå. Hvordan reager lokalbefolkningen på forslagene? Hvilke sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle muligheter og begrensninger foreligger for å kunne gjennomføre et slikt program i ethvert tilfelle? Feltarbeid utføres etter et felles metodisk opplegg, og det foreligger mulighet for stipend. Studentene knyttes til instituttets satsingsområde Natur og samfunn.
Kontaktperson: Signe Howell
– Everyday life in the ‘new African middle class’ – on the intimate workings of post-neoliberal sociality in a Kenyan city
Dette forslaget ønsker å rette oppmerksomhet mot Afrikas nye middelklasse som en understudert gruppe. Hvordan lever den nye middelklasse? Hvordan er generasjon, kjønn og andre slektsrelasjoner del av deres liv? Hva er deres håp og drømmer? Hvordan tar de utdannings- og yrkesvalg? Hvordan forholder de seg til landsbygda, og til de rike og fattige? Hva med kultur og etnisk identitet? Målet med et slikt forskningsprosjekt vil være å beskrive en ny klassesituasjon i detalj og situere dette teoretisk mellom eldre marxisitisk analyse om klasseformasjon og nyere post-marxisitiske ideer om klasse (eks. Bourdieu, Ranciere) og mer liberale tenkere.
Kontaktperson: Wenzel Geissler
– Minoriteter i en global verden: Feltarbeid i Kenya
Maasaiene er en av flere minoritetsgrupper i Kenya. De er kvegnomader og har i århundrer holdt til i savanneområdene på begge sider av grensen mellom Kenya og Tanzania. I dag setter de politiske myndighetene i begge landene økende press på folkegruppen. Beiteressursene minker og modernisering gjennom utdanning, evangelisering, turisme og lønnet arbeid merkes i flere og flere områder. Problemstillinger omkring stat og minoriteter, modernisering og globalisering, endring og kontinuitet, kjønn med flere springer ut av denne situasjonen. Gjennom samarbeid med maasaier, finnes muligheter for to masterstudenter å gjøre feltarbeid i Kajiado-distriktet i Kenya.
Kontaktperson: Aud Talle
– Marine species – between the wild and the industrial
For første gang i menneskehetens historie har vi domestisert marine arter i en massiv skale. I front av denne hurtige utviklingen finner vi den atlantiske laksen, som har gjennomgått en dramatisk forandring de siste tre tiårene. I dag lever mer enn ni av ti atlantiske laks hele sitt liv på fiskefarmer. Dette utgjør en unik mulighet for å utvikle en større forståelse av domestisering av marine arter, hvilket er bakgrunnen for prosjektet ”Newcomers to the farm: Atlantic salmon between the wild and the industrial”. To til tre masterstudenter ønskes til prosjektgruppen. Relevante prosjekter kan fokusere på for eksempel relasjoner mellom mennesker og laks, ny domestiserte marine arter, fiskeforvaltning osv.
Kontaktpersoner: Gro Ween og Marianne Lien KUTT UT DETTE HVIS DÅRLIG PLASS
