Tekst: Eivind Eggen & Crab Johnson
For den observante leser vil det ikke komme som noen overraskelse når jeg forteller at Antropress, som du nå holder i hånden, kun er én del av en lang tradisjon. Det mange kanskje ikke vet er at det finnes et enormt bibliotek av disse i hyllene til SAF/SAPU. I senere tid har jeg drevet min egen lille vendetta mot mye av rotet i disse hyllene. Gamle kvitteringer og møteprotokoller flyr ut vinduet rett som det er. En dag jeg drev på i full vigør kom jeg til å grave opp mitt alter ego Crab Johnson, vår egen arkivar og studenthistoriker, lenge antatt omkommet etter et arkivskred i 1997. Begravet av dokumenter satte han i gang med et større kategoriseringsarbeid, og det jeg vil presentere her er frukten av hans arbeid det siste tiåret. Så, til glede for dere som ikke tilbringer mesteparten av blinderntiden deres på kontoret, her er vår egen navlebeskuende og retrospektive titt på hva Antropress har greid å kverne ut de siste 37 årene. Temaet tro begynner vi med rivaliseringen mellom Livrædd og Målfryd i UIO-mesterskapet på begynnelsen av 80-tallet slik det har blitt beskrevet av «Påsan».
Det er i det andre nummer av tidskriftet, i det herrens år 1979, at vi finner de første referansene til det vår trofaste, om så litt bleke, arkivar mener å ha bevist er et antropologisk studentfotballag. I alle fall omtales Livrædd utelukkende med de flotteste superlativer. De tidligeste referansene vi finner, beskriver et aldeles infamøst lag som ikke er redd verken for å få litt blod på ballen, eller bruk av kjemisk krigføring (prosjektilskyting av skitne sokker i retning målmannen) for å sikre seg seieren i UIO-cupen. Det henvises til en ellers sindig «Odd-Are B» som mister hemningene etter en kamp som endte i uavgjort etter skåring av selvmål. Om dette er vår egen gode venn Berkaak er hittil uvisst. Til tross for hardt arbeid endte Livrædd opp på annenplass (av fire) i sluttspillet vårsesongen ´79. Problemene sies å ligge mer blant egne spillere enn hos motstanderne…
På tampen av vårsemesteret ´79 finner vi de første referansene til den varige og innbitte rivaliseringen mellom Livrædd og Målfryd. Påsan har forsvunnet på mystisk vis og dermed unnlatt å rapportere fra den siste kampen mellom de to lagene. Redaksjonen tropper inn for å undersøke påstander om en potensiell skandalekamp der Livrædd sies å ha tapt 8-1. Nok en gang trekkes «Odd-Are» inn, her for å redgjøre for kampen. Som svar på tiltale kommenterer han at Livrædd aldri har tapt en kamp, spesielt ikke mot Målfryd, før han unnskylder seg med et helgeseminar og løper av gårde. Hendelsen refereres aldri til igjen, og det er uvisst om dette avkrefter at kampen har forekommet, eller om det er resultatet av en større sensurkampanje.
Vi må over i det nye tiåret 1980 og helt ut i mars før vi finner videre referanser til rivaliseringen. I Antropress nr. 2, 1980, finner vi en lengre avhandling om Målfryds videre nederlag. Vi får her et innblikk i hvor stakkarslig Målfryd synes å ha vært, både gjennom statistikken og gjennom den krasse satiren som slenges i lagets retning av Påsan. Lagets seks obligatoriske kamper denne høsten nevnes i samme åndedrag som holocaust, og laget sies å ha slitt med problemene «Trond, Arne og hodepine». I god sportsånd spilte Livrædd på dette tidspunkt en testimonialkamp mot Målfryd for Livrædds legendariske målmann «Veggen» rundt juletider ´79. Denne, og «returmætsjen», endte med seier til Målfryd, noe som førte til vill og litt kvalmende jubel fra Målfryds tribunehalvdel. Påsan vektlegger at begge seirene ble gitt bort som godt innpakkede julegaver, men til tross for den tilsynelatende økte moralen stilte ikke Målfryd lag til turneringen neste semester. Det kan her, på tampen av våren ´80, skimtes et tegn til nostalgi og savn for det forsvunne laget. Kritikken er krass og det er kort mellom spydighetene, men under alt dette synes det et håp om at Målfryd (eller «målfobi» som Påsan kaller dem) skal komme på banen igjen, et naivt ønske om at en svunnen barndomsvenn skal komme tilbake for å leke en gang til. Verdt å nevne er det at når Målfryd igjen samler ett lag til sesongen ´80-81 er stemningen lik den rundt studentopprøret på 60-tallet og oddsen anslås å ligge på 1-2693 mot samtlige andre lag. Noen ting er som de alltid skal være. Etter dette forsvinner alle referanser til Livrædd, Målfryd og til og med Påsan fra arkivene. Hva som kan ha skjedd er uvisst. Vår samling av Antropress-utgaver fra denne perioden er ikke fullkommen, og Crab Johnson utelukker ikke at rivaliseringen kan ha fortsatt utover tiåret, men har lite empirisk grunnlag for å påstå noe. Han ber på det sterkeste personer som sitter inne med opplysninger om å ta kontakt snarest.
Det var alt vi hadde fra arkivene denne gangen. Studenthistoriker og arkivar Crab Johnson har kommet med sine observasjoner og er nå i ferd med å opprette et nytt lite krypinn under sofaen på PU-kontoret, bestående av gamle ringpermer og møtereferater. Der vil han fortsette sine studier av den antropologiske studenthistorien. Vi lover å komme tilbake så snart han har noe nytt å berette fra arkivene.
