En introduksjon
Vilde Fastvold Thorbjørnsen
Vi har alle vært der. Eksamen er et par dager unna, og monografiene man gjerne skulle lest ligger fremdeles druknet under kompendiene med pensumartikler hvis engang så jomfruelige A4 sider nå er initiert og tilbakeført til skrivebordet, utsmykket i regnbuens farger (grace à Akademikas markeringtusjer, 39kr for fem). I hodet surrer alle fagets ismer, og med hjernen i høygir vurderer man panisk hvilke forfattere som kan diskuteres opp mot hverandre på eksamen, et mentalt klassifikasjonsarbeide som ville fått selv Lévi-Strauss til å rødme.
Det er på dette stadiet i semesteret at jeg begynner å lide av en heller urovekkende tilstand. Jeg tror det er noe kronisk, for det arter seg påfallende likt og dukker opp på samme forutsigbare tidspunkt hvert eneste halvår. Det forløper omtrent slik: Jeg forsøker å sovne, men etter den omtrent femten timers dagen jeg har lagt inn på Blindern, inklusive de tre til fem koppene kaffe som gikk med underveis, fortoner dette seg som heller urealistisk. Etter timevis rastløs vending og vriing døser jeg omsider ut i kaldsvettende drømmer der et Schönbergs soundtrack innrammer et psykedelisk kaos av teoretikere, argumentasjonsrekker og empiri, sammenfiltret med et aldeles helskrudd perspektiv på pensum jeg har kvernet meg gjennom de siste dagene. Når jeg våkner, fortoner verden seg på underlig vis så annerledes.
Det er på bakgrunn av dette at jeg har den store glede av å presentere (for den lykkelig uvitende offentlighet) den høyst eklektiske spalten Fag fritt fra fantasien. Pensumlitteratur gjengitt med sanseløs subjektivitet.
