Navn: Sigrid Øvereng
Hvor er du på feltarbeid og hva er ditt prosjekt?
Jeg er på felt i republikken Altai i Russland. Her forsker jeg på en gruppe som kaller seg telengiter. Jeg er opptatt av hvordan de opplever tradisjonell medisinsk praksis, og hvordan dette henger sammen med forståelsen av land, kropp og tilhørighet.
Hvordan ble du interessert i feltet?
Jeg har alltid vært interessert i Indre Asia, mest fordi man hører lite om hva som foregår der. Jeg var først på tanken om å dra til Kirgisistan, men så fikk jeg god hjelp av postdoktor Benedikte Lindskog (som nå er min veileder), som foreslo Altai. For meg var det veldig greit med tema, jeg skrev bachelor om fjell i Altai og derfra kom interessen av land og landskapsforståelse. Kropp synes jeg alltid er gøy å snakke om (det vet alle som kjenner meg i alle fall), og tilhørighet er interessant siden det er en urbefolkning jeg studerer. Når jeg så på det store bildet og inkluderte på hva jeg visste om stedet virket det som om tradisjonell helsepraksis forente mye av det jeg var interessert i.
Hvordan forberedte du deg praktisk til feltarbeidet?
Jeg leste det jeg kunne om området, mailet rundt til det som kjentes ut som halve verden, og snakka med medstudenter som har feltet før om gode råd.
Hva har vært det mest minneverdige øyeblikket?
Da jeg her om dagen ble servert den altaiske nasjonalretten som er kokt kumage, lammetarmer, hestetarmer og hestekjøtt. Jeg spiste så mye jeg klarte, brekte meg kun én gang og klarte å gå fra bordet med den samme anseelsen som jeg hadde når jeg satt meg ned.
Har du noen gode tips til fremtidige masterstudenter?
Jeg synes språket er vanskelig, så det å ha mulighet til å lære så mye som mulig før du drar vil jeg tenke er viktig. Det gjelder jo mest hvis du vet at du skal til en plass der folk ikke prater engelsk. Jeg tror det er viktig å vite at alle trenger pauser og at det er umulig å være antropolog døgnet rundt. Du har lov å finne deg en venn og være åpen og slappe av. Du har lov å bruke en søndag alene med en pose chips og netflix. Disse pausene gjør er at du er bedre skjerpet når du faktisk har antropologkappa på. Og det er så sykt mye bedre enn å strekke seg for langt og ryke i sømmen.
Bonusspørsmål. Hvilken sang har hyppig frekvens i feltet? Liker du den?
Folk her hører lite på musikk. Og hvis de hører på musikk er det Kazakhstansk musikk. Som jeg ikke klarer å finne på YouTube. Men jeg har en egen favoritt som jeg har dansa alene til når jeg trenger å være mæ sjøl. Denne er for alle nordnorske damer der ute. Og til kjærligheten i mitt liv, Halvdan Sivertsen.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=-6CotJ39Ajg&w=560&h=315]
