Av Hilde Katrine Egeland
Lena Trydal er en 22 år gammel kunstner fra Kristiansand. I 2016 har hun vært aktuell med utstillingen “STOPJECTIFY” ved Gallery Different i London, og sin første soloutstilling “The Real Deal” ved GalleriNeuf i Oslo. Lena arbeider ut i fra sitt eget perspektiv på verden, som en kvinne bosatt i Vesten, og søker oppskriften på et godt liv ved å belyse personlige og universelle temaer. Dette formidler hun gjennom malerier, videoer, fotografier og mixed media.
Hva er kjønn for deg?
– Kjønn kan være to ting, tenker jeg. Først og fremst fasongen på kroppen, den biologiske delen, om du har jentetiss eller guttetiss. Eller så kan det være den kulturelle delen, hva som anses som jente og gutt. Nå har vi jo kategorier for hva som regnes for å være jentete og guttete, og det er ikke alltid disse tingene samstemmer med den biologiske delen.
På hvilken måte får du frem kjønn i ditt arbeid?
– Jeg har jobbet mye med kjønn de siste årene fordi det er et tema som interesserer meg veldig. Det omgir meg hele tiden, og jeg har jo et kjønn selv. Jeg er en heteroseksuell kvinne og det gjør meg automatisk interessert i kjønn. Jeg er veldig opptatt av menn og kvinner, hvordan vi tenker og utnytter hverandre. Det jeg jobber med i kunsten kommer fra mine egne erfaringer, mine egne tanker og mine egne spørsmål.
Hva har du jobbet med i det siste omkring kjønn?
– Akkurat nå har jeg vært veldig interessert i temaer som kroppshår og brystvorter. Noe som også er ganske populært og hot i feminismen for tiden. Det der med hvordan man ser på kvinnekroppen, og biologien versus den kulturelle delen av kjønn. Hvor man har visse forventninger til det å være kvinne og det å være mann. Jeg tenker at her er det er mye som ikke henger helt på greip. Jeg har jobbet litt med dette gjennom video og maleri. Det kommer nok til å dukke opp i kunsten min i fremtiden også, fordi det er noe jeg aldri vil slutte å lure på. Det er nok noe jeg aldri vil komme til bunns i heller.
Gjennom arbeidet mitt ønsker jeg at folk skal ta del i debatten og reflektere litt rundt ting. Det er jo ikke bare kunst som omhandler kvinner og menn, men annen type kunst også. Jeg vil bidra med spørsmål man kan undres over. Det å debattere rundt ting er jo også noe som kan bidra til at samfunnet videreutvikles. Mye av det jeg jobber med handler om normer vi har mellom oss, de etablerte tankene i samfunnet som vi på en måte har blitt enig om i fellesskap.
Gjennom kunsten din tar du opp hvordan nakne kvinnekropper ofte blir seksualisert. Vil du fortell litt om dette?
– Jeg laget en video hvor jeg valgte å filme min egen kropp. Tanken bak denne var å tilnærme seg hud og kropp som et landskap, og fokusere på selve blikket som ser på den nakne kroppen. I videoen har jeg filmet ulike områder på meg selv veldig nærme. Det kan også bare være et “shot” av hud i bevegelse. Innimellom klippene ser man blant annet en nippel. Denne videoen postet jeg på internett, og den fikk massiv oppmerksomhet fra det pornografiske miljøet. Det var en utrolig opplevelse for meg. Jeg følte et ubehag fordi dette faktisk var min egen kropp, også skulle slike mennesker sitte og se på den. På samme tid syntes jeg det var veldig merkelig at disse personene fikk en seksuell glede av videoen. Så tenkte jeg at kanskje disse bare skulle få lov å ha dette her da. Kanskje det er akkurat disse jeg vil at skal se dette. De skal få lov til å se kvinnekroppen på en naturlig måte.
Da videoen nådde tusen seere på et døgn bestemte jeg meg for å gjøre den om til privat. Vimeo sitt team fanget den opp og markerte alle videoene mine med “vokseninnhold”. Ingen av mine filmer inneholder direkte porno eller sex, men noen inneholder nakenhet. Jeg tok kontakt med nettstedet fordi jeg mistet rettigheten til å endre på dette selv. Jeg synes det var urettferdig at alle mine videoer, med eller uten nakenhet, skulle ha stempelet “vokseninnhold”. I tillegg til at de tiltrakk seg en gruppe mennesker jeg ikke var interessert i.
Men så er det igjen et helt nytt tema med nakenhet på nett. Tenk hvor sinnsykt mye porno det finnes her. Den eneste nakenheten på internett er nesten porno eller sexy modeller. Det er nesten så man kan spørre: hvorfor skal man ha nakenhet om det ikke har pornografiske hensikter? Det er veldig spennende at nakne kropper i så stor grad oppfattes som noe seksuelt eller pornografisk. Det påvirker på mange måter mitt eget syn på meg selv. Jeg synes nakenhet er utrolig vakkert, men det er liksom litt sjokkerende og. Den siste tiden har jeg begynt å sitte helt naken i badstuer og vært komfortabel med det. For meg er det veldig vakkert å se hvor forskjellige folk egentlig er. Hvor ulike vi er fra den virkeligheten vi blir presentert for hele tiden. Man blir på et vis overøst med bilder av den samme type kroppen. Selv om modeller også er ulike, jeg skal ikke si at de er helt like, blir man allikevel presentert for en viss standard. Jeg opplever at det i dag er et stort press på kvinnekroppen.
Hvordan fremstiller du kvinner og menn i kunsten din?
– Dette er veldig relatert til meg selv. Jeg er en kvinne, og jeg ser på menn. Jeg forsøker å fremstille kvinner på en naturlig måte. Mange av dem ligner jo litt på meg da, uten at dette alltid er intensjonen. Det er mye i samfunnet jeg er uenig i omkring femininitet, og jeg fremhever mitt eget perspektiv.
Et maleri relatert til dette er “The Morning”, som var en del av utstillingen “The Real Deal”. Bak det ligger interessen for kvinner og menn i sex og også i samfunnet. Ideen til maleriet startet med et spørsmål jeg hadde i hodet. Jeg hadde sovet ved siden av gutter mens de lå med ryggen vendt mot meg. Tanken som slo meg var at når jenter ligger med ryggen til er det liksom helt greit at gutten legger seg inntil mens han omfavner henne. Hvordan blir denne situasjonen om den snus? Hvis en gutt ligger med ryggen til meg, er det da et symbol på at jeg skal la ham være i fred? Med dette spørsmålet som bakgrunn kom maleriet ut som en situasjon hvor man er veldig intim, men og veldig distansert på samme tid.
I dagens samfunn har de fleste vært innom et one-night stand. Det var kanskje ikke så vanlig før, men nå er jo både kvinner og menn seksuelt frigjorte, som de sier. Ut i fra dette begynte jeg å arbeide med en situasjon som omhandler usikkerheten rundt intimitet og hverandres grenser. Det er dette scenarioet som utspiller seg i “The Morning”. Det er morgen og han ligger i sengen med ryggen til. Hun sitter på sengekanten og ser seg selv i speilet og er usikker på om hun burde dra eller ikke. Mellom dem ligger det en uvisshet rundt hva den andre ønsker. Det er tydelig at kvinnen og mannen i “The Morning” har hatt en natt sammen. De har begge opplevd en spesiell intimitet, men de er allikevel så distanserte.
Gjennom maleriet stiller jeg spørsmål rundt hva man søker i samfunnet og i relasjoner. Bildet har fortsatt en viss mystikk og er åpent for tolkning utover ideen det startet med. “The Morning” er et gyllent eksempel på et verk som er interessert i menn og kvinner. Som en jente på sjekkemarkedet har jeg mange spørsmål til det å være singel: hva vil menn ha, hva vil kvinner ha, hvordan uttrykker vi dette, og hvordan tiltrekker vi hverandre? Det dukker stadig opp nye spørsmål hos meg. Det er på en måte et biologisk spill hvor man utnytter hverandre.
Når vi nærmer oss avslutningen spør jeg om det er noe mer Lena ønsker å ta opp.
– Jeg vil gjerne snakke om noe som interesserer meg veldig; kvinner og kroppshår. Det er helt fascinerende hvordan man kan sjokkere folk med en så enkel ting. Det er jo ikke noe man har tatt på seg, man lar bare være å ta bort noe fra sin egen kropp. Av og til tenker jeg, hvem er det vi prøver å lure? Når jeg står i fellesdusjen og observerer at alle har barbert seg, lurer jeg på om vi forsøker å fremstille oss selv som naturlig hårløse kvinner. Men alle vet jo at vi har hårvekst. Jeg synes det er så spennende nå som jeg begynner å få mange venner som lar ting være som det er. Da ser jeg hvor utrolig forskjellige vi er. Kroppshåret kommer jo i alle former og fasonger, og åpner et helt spekter hos kvinner. Når vi er hårløse er vi til en viss grad mye likere hverandre. Når vi lar håret gro blir vi helt forskjellige. Det synes jeg er så spennende.
Samfunnets syn på kvinnelig kroppshår er også en av de kulturelle tingene jeg synes er helt fjernt fra biologien. Det er veldig rart at det skal være skam på naturlige ting. Jeg tror mennesket blir mye mer undertrykt når vi skal skjule ting som er helt naturlig for oss. I det vi har litt hår under armene så skal vi liksom skamme oss? Jeg prøver å forstå hva som skal til for å leve et godt liv, og jeg tenker at mennesker kanskje blir lykkeligere om vi godkjenner våre egne følelser. Noen føler sjalusi, andre sorg, og selv om det er negative følelser opplever jeg ofte at man skal late som de ikke finnes. Det er så mye fokus på at vi skal være sånn og sånn. Man burde heller akseptere de egenskapene man har fått og bruker de til sin egen fordel. Om det er hår eller vonde følelser, må man omfavne det man har fått og forme det derfra. Jeg henger meg også opp i at alle skal ha så sterke meninger til slike temaer. Det burde jo være helt naturlig at jeg skal slippe å forklare til folk at jeg har hår under armene. Det gror på meg, sånn er det bare. Jeg synes det er positivt at det har blitt større fokus rundt dette nå. Hvorfor skal vi ha så mange meninger til hverandres kropper? Hvem er du til å ha en mening om min kropp?
Ønsker du å lese mer om Lena eller se flere av arbeidene hennes anbefaler jeg deg å ta en titt innom nettsiden hennes www.lenatrydal.co.nr.
