Avdanket hobbyantropolog som synser i faget med mer eller mindre tvilsomme metodiske og faglige grep. Det taes høyde for stor grad av dekontekstualisering, frie henspilninger på alt som kan minne om antropologi, og en raus omspredning av umotivert kritikk. Denne gangen henspilles det løst og fast på et intervju av den britiske antropologen Nigel Barley i The Daily Telegraph.
Nigel Barley om antropologi: ”Fiction is more fun!”
–Fra lenestolsantropologi til lesestolsantropologi
Nigel Barley, en antropolog i eksil fra faget, har gått hen og skrevet boken ‘Duke of Puddledock: Travels in the Footsteps of Stamford Raffles ,’som av The Daily Telegraph karakteriseres som delvis biografi, delvis historie, og delvis antropologi, med en dæsj av reisedagbok. Ved å gå over til en mer litterær form følte Barley at han fikk frem sitt matereriale på en mer beskrivende måte. ‘Fiction’s more fun. It lets you look inside people’s heads in a way you wouldn’t dare to do if you stuck to anthropology’, forklarer han. Videre skisseres bildet av antropologen i sin søken etter å forstå andre samfunn innenfra. Her har skjønnlitteraturen gått oss hus forbi, og dette er noe vi burde ta til etterretning, mener han. Å forstå ”de andre” er kanskje noe vi aldri helt kan oppnå, men i fiksjonen kommer vi nærmere.
Vi ser alle hvor dette bærer hen. Det er altså ikke lenger slik at forholdet mellom antropolog og informant er det mest fruktbare for forståelse. Relasjonen forfatter og fantasi, med løs henspilling på fakta og erfaring er derimot prima! Dette burde være noe vi tar tak i her på UiO. Jeg ser mulighetene for en total omrokkering av faget, en reformasjon så altomfattende at ”kvalitetsreformen” og ”faglig prosess prioritering” (eller i hvilke rekkefølge disse ordene skulle stå), vil krympe i sine effektivisering-og-nedskjæringsbefengte kropper. La oss si det slik: Ja til Åsne Seierstad, Khaled Hosseini og Betty Mahmoody på SOSANT1000, vi kan like godt rive i, og gjøre ”Bokhandleren i Kabul” til grunnfagsbok med en gang.
Her trengs tepper, her trengs kaffe, noen Maryland Cookies, og gjerne en peis om det kan oppdrives. Her skal det jammenmeg leses. Og som vi skal kose oss! Mye kritikk kan deles ut til dagens antropologi uttrykt i så uforståelige termer at du finner det selv lurende på hvilke språk du egenlig sitter og leser. Dette skal det nå bli slutt på! Skriveteknikk skal innføres i stor stil, man skal lære om metaforer og metonymer, om ”kåseri” og ”formelt brev”. Og hva med strukturalismen? bort med det problemet, ”fiction is more fun”.
Rett og slett.
Nå skal vi kose oss, dere.
Karsten A. Solvik
(P.S.: Barley kommenter forarbeidet til boken med denne traumatiske erfaringen; ”I spent 18 months in a mud hut amongst the Dowayo, and I didn’t make a single friend”, men han sier lite om hvordan denne erfaringen står i forhold til hans sjangerbytte.)
