Et sted i verden: Ida Skjong Grøvik

Hvem er masterstudentene og hva i all verden skriver de om? I intervjuserien «Et sted i verden» kan du få et innblikk i hva det vil si å være masterstudent på feltarbeid, på både godt og vondt.


Hvem er du?
 Ida Skjong Grøvik, antropologistudent på feltarbeid. Det er akkurat det folk oppfatter meg som også, da jeg gjør feltarbeid blant antropologistudenter i Kenya. Jeg har sjelden problemer med å forklare hva jeg driver med, og hvis noen andre (som ikke er studenter) lurer, så har jeg mange som kan hjelpe meg med å forklare. Så heldig er jeg.

Hvor er du på feltarbeid og hva er ditt prosjekt? Jeg er på feltarbeid i Nairobi, Kenya, nærmere bestemt på Universitetet i Nairobi. For det meste vil jeg bli her i Nairobi, men jeg vil også reise rundt til andre antropologiinstitutter i landet. Prosjektet mitt går ut på å prøve å forstå rollen til antropologi i Kenya, og da kanskje spesielt anvendt antropologi. Jeg fokuserer hovedsakelig på antropologistudentene og snakker med dem om hva de ønsker å gjøre med antropologi og hvordan de tror de kan være med på å forme samfunnet som de lever i. I tillegg til studentene så snakker jeg med både praktiserende og pensjonerte antropologer som forteller meg hva de anser som viktige spørsmål å jobbe med. Det generelle temaet er antropologi som en disiplin i Kenya, men kanskje dette kan knyttes til en bredere kontekst av kultur, avkolonialisering, politisk bevissthet og ideer om en afrikansk identitet. Mange er veldig samfunnskritiske og det er veldig spennende å diskutere sammen med dem. Men samtidig, og som de selv sier, så er de en del av systemet og siden de deltar i en konkurranse om «survival of the fittest», så virker det som at søken etter muligheter blir viktigst.

Noe av det som gjorde meg interessert i å gjøre et slikt studie var at jeg ville vite hva afrikanere har å si om seg selv, i stedet for å bare lese hva europeere og amerikanere har å si om Afrika (selv om jeg nå på mange måter viderefører den samme gamle tradisjonen). På en annen måte kan jeg også si at jeg gjør et studie av folk som studerer seg selv, eller, antropologi «hjemme».

Helt praktisk så deltar jeg i undervisning, gruppediskusjoner, presentasjoner (neste uke skal jeg holde en presentasjon om bovine spongiform enchephalopathy, så ønsk meg lykke til med det!), og prøver å være sammen med studentene på fritiden. Ellers har jeg holdt intervjuer med forelesere og andre antropologer. Jeg skal også prøve å få besøkt noen studenter «i felten» og besøke flere universiteter.

 

 

I tillegg prøver jeg å sette meg inn i hverdagslivet til studentene, som er veldig tøft. Men til nå har jeg vært veldig dårlig med den typen deltagende observasjon. Jeg har ikke lov til å overnatte på hostellene der de bor siden jeg ikke er student, så jeg har kun vært der på besøk til nå. Men jeg skal nok klare å snike meg inn på et vis etter hvert. I tillegg er matbudsjettet mitt mye høyere enn deres. Mange budsjetterer med 3,5-10kr dagen på mat, og da får du ikke mye. Nairobi har blitt kåret til Afrikas dyreste by å bo i.  Jeg har også fått litt innblikk i studentpolitikken på universitetet. Studentorganisasjonen er veldig korrupt, og politikken handler om penger, makt og «tribe». I april er det nytt valg og bestikkelsene er godt i gang.

ida

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva har vært mest problematisk på ditt feltarbeid? En utfordring har vært å få nok tid med studentene etter forelesninger. Forelesningene varer gjerne fra kl.9-17, og etter det flyr folk i ulike retninger. Flere tar dobbel grad og tar derfor andre emner på kveldstid, mens andre har jobb, internships, frivillig arbeid eller bibelgrupper å gå til. I tillegg har de selvfølgelig mange oppgaver og eksamen som de må lese til. Nå derimot, har vi hatt «fri» en stund siden lærerne har streiket i en ukes tid. En gang varte lærerstreiken i ni måneder, så vi krysser fingrene for at de kommer til enighet fort.

En annen utfordring er at jeg ikke kan swahili og sheng (en blanding av swahili og engelsk). Forelesninger, diskusjoner, intervjuer, nyheter og lignende går stort sett alltid på engelsk, men vitsene blir gjerne fortalt på swahili, og folk glir ofte over på swahili når de er utenfor campus. De oversetter gjerne, men jeg burde absolutt fått litt fortgang i swahilikunnskapene mine.

Hva har vært det mest overraskende? Jeg ble veldig overrasket over hvor mange emner de underviser i her. Da jeg fikk oversikten kunne jeg telle hele 62 emner bare på bachelornivå, og av dem er 36 obligatoriske. De har også en veldig spennende blanding av nye og gamle perspektiver: Ethnology of Architecture, African Archaeology, African Art, Anthropology of Tourism, Psycholinguistics, Anthropology in Developing Countries, Nutritional Anthropology, Museology, Anthropology of Infectious Diseases, Traditional Belief Systems, Family and Kinship.

Jeg er også overrasket over hvor mye vi har snakket om «negative cultural aspects» eller «retrogressive cultures», der FGM (Female genital mutilation) stadig blir nevnt som et godt eksempel. Det går ikke en eneste forelesning uten at det er nevnt. Ellers diskuteres «trusler» for afrikansk kultur og den tradisjonelle familiestrukturen ganske ofte. Det var kanskje ikke like overraskende, men det er hvert fall veldig interessant.

Hva har vært det mest minneverdige øyeblikket? I slutten av januar dro jeg til Kisumu for å besøke et annet universitet og for å møte Wenzel Geissler, som er veilederen min. En dag fikk jeg bli med til landsbyen som han og Ruth Prince hadde gjort feltarbeid i. Der fikk jeg se huset som de hadde bygd; et tradisjonelt afrikansk hus med vegger av leire og stråtak. Huset lå på tomten til en dame som vi besøkte. Mens vi satt der begynte hun, Wenzel og sjåføren vår å diskutere hvilket hus som var best; det tradisjonelle huset med runde vegger og leirevegger som sklir fint inn i omgivelsene og er godt tilpasset klimaet; eller det moderne store murhuset. Wenzel var tydelig mest begeistret for det tradisjonelle huset. Akkurat som Ferguson.

Har du noen gode tips til fremtidige masterstudenter? Jeg er veldig enig med Magnus. Les aviser! Jeg finner stadig kronikker der folk diskuterer det samme som vi diskuterer på universitetet. I tillegg har jeg funnet kronikker skrevet av foreleserne. Lær deg språket så godt som mulig. Engelsk funker fint mange steder, men det er uheldig å måtte være avhengig av at folk oversetter for deg når det glir over på noe annet.
I tillegg vil jeg anbefale å være åpen, spesielt i starten. Studentpolitikken var noe som dukket opp ganske tilfeldig, og selv om det ikke er en del av problemstillingen min, så er det utrolig spennende og det kan fortelle en del om det kenyanske samfunnet generelt.

Ellers vil jeg anbefale å gjøre et studie blant unge folk. Det er utrolig gøy, og selv om vi er forskjellige også, så har vi veldig mye tilfelles.