Temaet i årets siste Antropress er media og vi har valgt å gå bredt ut. Vi har hatt fokus på massekommunikasjon, og velkjente medieformer som avis, radio og tv. Samtidig har vi ønsket å vise hvordan internett som kanal for massekommunikasjon gir muligheter, men også utfordringer. Vår visjon med å gå bredt ut i forhold til temaet, og også inkorporere samtidsanalyser, er i tråd med hva vi ser som antropologiens største forse, nemlig at den er evig aktuell for alle typer temaer.
AV: EIVIND EGGEN OG INGVILD ANDERSEN
Få fag kan vel sies å favne så vidt som antropologien. Kanskje er det dette som gjør det så vanskelig for mange antropologistudenter, ja også velkjente professorer, å beskrive enkelt og greit hva det er vi bedriver her på instituttet til verden rundt oss. Leder i Programutvalget og Sosialantropologisk forening, Halvar Kjærre, skriver i sin artikkel om hvordan mange antropologistudenter ikke føler, eller ikke får til å uttrykke, faglig stolthet. I sin kronikk beskriver professor Thomas Hylland Eriksen vanskeligheter antropologer opplever i møter med media, og en del skrekkeksempler fra denne ”samhandlingen”. Dette er en tematikk som er særlig aktuell i lys av konfliktene mellom Harald Eia og våre naboer sosiologene. Det er ikke alltid en antropologs mangfoldige og utdypede resonnement får komme skikkelig til orde i media.
Uten noe ønske om å tråkke antropologer som virkelig har fått smake medias bakside på tærne, vil vi mene at antropologien ikke bare bør gi opp. Forskere har et formidlingsansvar, og mange av dem som bruker sine første voksenår her på Blindern, ønsker at deres framtidige arbeid skal utgjøre en, om enn liten, forskjell i verden. Media kan, og bør, være en arena for dette. Den gode antropologinyhetsbloggen antropologi.info har vist hvordan det finnes vilje, både blant nytenkende journalister og antropologer, til å få ”det glade budskap” ut fra Blindern.
Bloggen refererer blant annet til Frode Storaas´ artikkel i Norsk antropologisk tidskrift. Her skisserer Storaas hvordan antropologien er velegnet til å benytte seg av de multimediale mulighetene som internett gir, som lyd og bilde. På internett finnes både muligheter for å formidle kunnskap og tanker til de utenfor den antropologiske kretsen, men også til å utvikle den akademiske diskursen. I Antropress denne gangen skriver vi også om hvordan antropologer har begynt å utnytte medier som blogging, twitter og YouTube.
Astrid Meland er journalist i Dagbladet og har skrevet flere artikler basert på antropologiske artikler eller master- og doktoroppgaver, kan vi også lese på antropologi.info. Hun stiller imidlertid ett krav, hun må få beskrevet sakene på en forståelig (tabloid, om du vil) måte. Gjemt bak de mer kryptiske titlene i for eksempel Norsk antropologisk tidsskrift tror hun det finnes svært så spennende poenger og saker.
Antropress synes ikke det er et urimelig krav at antropologer må framstille arbeidet sitt i korte og forståelige termer. Istedenfor å se dette som et problem, noe som ødelegger fagets troverdighet, kan vi velge å se på dette som en utfordring. Kanskje kan selve forskningen ha utbytte av at vi klarer å formulere hva det er vi driver med uten å måtte ty til lange og vanskelige ord og formuleringer. Ikke minst kan det bidra til å skape en interesse og forståelse blant folk flest om hva antropologi er, og hvor mye vi kan bidra med i samfunnet i dag. Som den relativt unge og idealistiske redaksjonen Antropress er, ønsker vi å støtte opp under slike initiativ både fra journalister og antropologer. Møter mellom antropologer og media må ikke nødvendigvis ende i katastrofe. Det er imidlertid ingen tvil om at det er en utfordring å virkelig få fram de ofte ikke så entydige svarene vår forskning gir. Men la oss nå se det som nettopp en utfordring. Med så mye viktig kunnskap som antropologer både på vårt institutt og utenfor besitter, bør dette være en utfordring vi tar på alvor.
