Temaet for dette nummeret av Antropress må sies å passe godt til sesongen. Vår! Alt blir grønt og frodig rundt oss. Grønt; selve symbolet på natur og miljø for tiden. Akk og kveg!
AV TOM BRATRUD
Skal vi følge Gudrun Dahl (1993:1) referer det vestlige konseptet ”natur” til den delen av menneskets organiske og ikke-organiske miljø som ikke er skapt av det selv. Samfunn er i følge ordnett.no en ”samling av individer”, som jeg foreslår at sammen skaper og drifter kultur. Med dette kan vi få et inntrykk av natur og samfunn (eller kultur) som selvbeviste atskilte fenomener.
Natur refererer gjerne til den sanne fysiske verden som vitenskapskvinner og menn kan få objektive representasjoner av, og som derfor frigjøres fra både sosial kontekst og moralsk orden. Men; om vi forstår ”natur” i seg selv som en menneskelig idé oppstått ved menneskelig tankeaktivitet, med spesifikke kulturelle historier som gir forskjellige måter å forstå og bruke den naturlige verden på, vil skillet mellom ”natur” og ”kultur” bli gjenstand for kulturell variasjon og derfor også mindre entydig og klart (Lock 2002:33-34).
Hvor naturlig er et landskap om dets fremtreden er formet av en historie av menneskelig påvirkning? Om et vakkert område med regnskog, et hovedsymbol på Moder Jords naturlige skjønnhet, blir utsatt for forandringer om beboere der hogger trær og dyrker for egen overlevelse – skal slik aktivitet slås ned på fordi naturperler bør bevares som for noen betyr å konserveres? Og hvor naturlig er det at hvem skal bestemme dette, og hvordan skapes i så fall en slik forestilling? Er skillet mellom natur og samfunn, eller natur og kultur det samme for skogbeboerne i Amazonas som for en traver i indre Oslo? Er menneskelig aktivitet på jordkloden illegitim i det den kan være destruktiv for planeten og våre medarter?
Hvordan man forstår ”natur” og ”kultur” kan være utslagsgivende for mye, for eksempel for noe så grunnleggende som hvordan vi forholder oss til liv (ofte assosiert med kultur) og død (ofte assosiert med natur). Hva er egentlig døden; er det når den inntreffer fysisk, personlig eller sosialt? Hvilke ideer har man omkring verdien til personer og kropper, levende eller døde? Dette får praktiske konsekvenser i spørsmål knyttet til for eksempel tidspunktet for når donorhøsting fra et hjernedødt menneske er legitimt. Forskjellige kulturspesifikke klassifiseringer og forståelser av ”natur” og ”kultur” på et slikt område finner man blant annet i Japan og USA (se Lock 2002), selv om disse i visse kontekster plasseres i den ”homogene kategorien” Vesten.
”Natur og samfunn” er et satsningsområde på instituttet med blant annet en egen arbeidsgruppe av forskere og en rekke kurs som befatter seg med relaterte temas. Det tematiske mangfoldet under det overordnede ”natur og samfunn” er noe som også vil reflekteres i denne utgaven. Noen undertemaer som tas opp er diskusjoner knyttet til biologi og antropologi, hva som er ”naturlig” og ikke (og hvilke konsekvenser slike merkelapper kan ha), klimaendringer, perspektiver på kropp og kjønn og naturliggjøring av makt og autoritet. Direktesendt fra England får vi også en introduksjon til en relevant antropologisk disiplin vi ikke kjenner så godt til i Norge; biologisk antropologi. Gjesteskribent fra instituttet som har tatt tastaturet fatt for din skyld denne gang er den alltid populære foreleser, men også utmerkede og travle forsker, Dr. Rune Flikke. Sammen med det økte sideantallet i denne utgaven, kommer selvfølgelig enda flere sider med knas og moro i den bakre ende.
Til høsten trenger vi nye redaksjonsmedlemmer i Antropress. Liker du å skrive, fotografere, kaste ball eller annet: bli med! Mer informasjon om hvordan du kan engasjere deg i både Antropress, Programutvalget (PU), Antropologer i Arbeid, festforeningen Potlatch og annet vil komme utover våren. Du trengs.
Takk for interessen og gledelig vår!
Litteratur
Dahl, Gudrun. 1993. Green Arguments and Local Subsistence. Stockholm: Almqvist & Wiksell, ss. 1-24
Lock, Margareth. 2002. Twice Dead: Organ Transplants and the Reinvention of Death. University of California: Berkeley, ss. 27-53
