Victoria Sæther Miller skriver for tiden ferdig masteren sin, og valgte å åt skogen for å hindre at oppgaven gjør det samme.
AV VICTORIA SÆTHER MILLER
Det er siste semester på master’n i sosant, og jeg bestemte meg i februar for at jeg skulle reise bort når tiden nærmet seg innlevering. Oslo har for mye distraksjoner. Venner, kjæreste, konserter, øl og seriekaffepauser på Trygve. For ikke å snakke om alle de koselige antropologistudentene på pauserommet i 6. etg. Hvordan skulle jeg klare å finne fokuset i en slik situasjon?? Jeg hadde jo ikke akkurat kommet så langt med skrivingen heller… For meg ble det rett og slett for mange fristelser, og derfor gjorde jeg realitet av hytteplanen. Da ville jeg kunne lage ORDEN OG SYSTEM i oppgaven min!
Abstract
Nå er kanskje overskriften litt misvisende. Hytta er ikke slik at den ligger midt på vidda og har verken strøm eller vann. Den er faktisk dobbelt så stor som den leiligheten jeg bor i sammen med kjæresten min på Galgeberg. Og så har den mikrobølgeovn, sentralstøvsuger og oppvaskmaskin.. og varmekabler i gulvet selvfølgelig. Hytta ligger på Festa, ca 20 minutter fra Oppdal sentrum. Naboer er både hytteeiere og fastboende, men heldigvis har vi latt et par trær stå mellom alle hyttene, slik at det i hvert fall føles litt mer ”nærmere naturen”. Men det var i hvert fall planen. Å komme bort fra tigerstadens distraksjoner, og finne roen og konsentrasjonen på hytta. Og kanskje jeg kunne gå en tur i den enkle naturen. Det ville hjelpe meg å tenke, tenkte jeg.
Begynnelsen
Jeg pakket en liten sekk med klær og joggesko, og den nye vinterjakka. I løpet av de tre dagene jeg tilbrakte på biblo’n på GS hus uka før, klarte jeg å ta med meg så mye bøker hjem at jeg ikke fikk plass til alle bøkene i kofferten min. (Nei, jeg tuller ikke.)(Og jeg hadde bare bøker i kofferten ja.) Jeg skulle i hvert fall ikke være der oppe og plutselig mangle noe. Nei! Så jeg tok med meg alle feltnotater, artikler, bøker og min bærbare pc og hoppet på bussen.
Min kjærestes mor hentet meg på stasjonen, og tok meg med for å handle. Matvarene skulle vare hele uken. Hvis jeg skulle gått inn til sentrum ville det nok tatt meg en halv dag, så jeg var nøye. Grønnsaker, kylling, melk, en 6-pack, en 20-pakning Kent og en halvliter cider. Og så kjøpte jeg en pakke M’nMs. Planen var å dosere disse slik at jeg fikk litt hver dag, helt til neste helg når jeg skulle få besøk av Alice (min elskede venninne som har bil).
Jeg hadde lovet mamma å makke litt av terrassen, og tenkte at jeg kunne ta det som litt trim.
Søndag 29. Mars etter at mamma har dratt
Jeg legger fram bøkene mine. Setter dem i hyllene og betrakter dem. Jeg ser for meg på hvilke temaer jeg skal bruke dem. Der er Mary Douglas – Rent og Urent. I to eksemplarer faktisk, har jeg klart og tatt med meg. De er der alle sammen. Clifford Geertz (The interpretation of cultures, Michel Foucault (Disipline and Punishment, Pierre Bourdieu (ungkarsballet og den maskuline dominans), Gaston Bachelard, Latour (Vi har aldri vært moderne), Marcel Henaff (den om Levì-Strauss), Strauss og Quinn, Hylland-Eriksen, Jeff Lewis, Jean Beaudrillard (Den tause majoritet og The perfect crime, Adorno og Horkheimer(kulturindustri). Ja, hva er det jeg ikke har tatt med? Stakkars de som leter etter Miss Douglas på biblioteket. Jeg setter meg på kjøkkenbordet, slår på pc`en og åpner posen med M’nMs. Jeg lager te. Så åpner jeg en fil og begynner å skrive. Jeg skriver et avsnitt der jeg beskriver hvordan motoren på en bil fungerer ut i fra min informants beskrivelser. Jeg lager en kopp te til, og bestemmer meg for å makke litt snø. Kanskje det kan hjelpe meg å tenke. Jeg vet jo for søren ikke hvor jeg vil med dette engang. Her begynner ballen å rulle. Men jeg snakker ikke om oppgaven. Når jeg kommer inn, oppdager jeg at jeg er sulten. Så jeg lager meg mat. Jeg kan jo ikke skrive mens jeg spiser middag, så jeg slår på tvn. Med ett er klokka 22.00 og jeg oppdager at ikke bare har jeg mistet 4 timer på søppel-tv, men jeg har også gnafset i meg nesten hele pakken MNMS. Jeg blir skikkelig sur på meg selv og legger resten av pakken i barskapet. Fristes litt av Jameson-flaska, men lar det være med den ene ølla. Jeg tar med meg About the House på sengen og sovner.
Neste dag
Jeg står opp på morgenen og spiser frokost og kaffe. Og før jeg vet det selv, har jeg mumset i meg resten av de herlige M’nMSene. Hvordan skal jeg klare meg resten av uken uten godis? I kjøleskapet ligger det en pakke med små gulrøtter som er produsert i USA. Og en pakke i vanlig størrelse. Jeg setter meg ned og skriver et par hundre ord. Og fra nå av går dagene i surr. Så jeg bare forteller dem uten å skille mellom dem. Bare regn 3x søvn innimellom.
Hver dag lager og drikker jeg minst 8 kopper kaffe og te, mens jeg går fram og tilbake og tenker på oppgaven min. Jeg gjennomsøker absolutt alle skuffer og skap på jakt etter godteri. Jeg hører på nærradion som spiller Morten Harket, Han søte som vant Grand Prix, Meatloaf, Cindy Lauper og Haddaway. Jeg tenker at det var skikkelig bra at han søte som spiller fele fikk suksess, siden han ble mobba da han var liten. På et tidspunkt danset jeg til Haddaway. Og så leste jeg over notatene mine. Når jeg sitter og skriver spiller de plutselig No Doubt på radioen. Så jeg må danse igjen. Hopper og spretter og spiser en gulrot samtidig. Jeg finner ut at jeg må makke mere snø fra terrassen. Jeg ser for meg at jeg skal klare å makke alt. Men det klarer jeg ikke. Jeg merker at jeg begynner å bli veldig godisdesperat. ÅÅåååh! Hvorfor spiste jeg alle de M’nMsa?! Jeg bærer inn litt ved isteden. Veden skal ligge der. Det må være ved helt opp til kanten. Mitt første hverdagslige og rituelle tv-program blir Veronica Mars (14.40 til 15.30 på TVN). Så forsøker jeg å sette meg ned og skrive igjen. Men nei… Det er en bedre idè å skrelle alle gulrøttene i posen! Skal jo sikkert bruke dem snart likevel! Så det gjør jeg! Og på 5 min så har jeg gjort det. Gulrot er godt ja, men ikke akkurat det jeg har lyst på….
Jeg makker snø. Hakker vekk isen og fjerner all snøen fra den ene delen av terrassen. Det føles bra. Jeg går inn igjen og skriver litt. Jeg ser på RENT URENT – eller stirrer på den mer eksakt.
Jeg bestemmer meg for å lage en kake! SJOKOLADEKAKE MED SJOKOLADEFYLL! NAM
Jeg har ikke oppskrift, så jeg bruker den som står på kakaoboksen. Jeg sjekker at jeg har alt før jeg begynner. Det finnes ikke vaniljesukker, men det driter jeg i. Jeg har så lyst på SJOKOLADE!!
Jeg har ikke el-visp, så jeg må piske eggedosis for hånd, foran tv`n. Og så følger jeg oppskriften og setter kaka i ovnen. Den hever seg og blir kjempefin, mens jeg danser rundt til låta til Han med fela. Den begynner virkelig å feste seg nå, den låta!
Jeg tar ut den herlige kaken som dufter himmelsk fra ovnen, og spiser litt fra toppen selv om den er for varm. Er superfornøyd.
Etter en stund skjærer jeg av en bit og setter resten i kjøleskapet.
Får sms av Alice som sier at hun ikke kan komme i helgen likevel.
Så sover jeg.
Dagen fortsetter
Jeg spiser frokost og ser på maskinen og bøkene som står på bordet. Hvordan skal jeg klare å skrive oppgaven min… Jeg klarer jo ingenting… Jeg er håpløs… Jeg kan ingenting. Jeg er ingenting… Jeg finner kaken i kjøleskapet og spiser en stor bit kake mens jeg skriver et avsnitt om interiøret i traileren til Torgeir. PLUTSELIG innser jeg at jeg kommer til å FORTÆRE hele denne sjokoladekaken i løpet av noen dager. Da gripes jeg av panikk! Jeg tar sjokoladekaken og hiver hele greia i søppelposen. Phuh! Det var nære på. Men rastløsheten vil ingen ende ta. Jeg hører på radioen mens jeg trommer til Gutten med fela og kikker på skjermen. Jeg går og kikker meg i speilet og oppdager gigantiske dataskjermposer under øynene. ÅÅÅÅÅÅH! Må det liksom gå ut over utseendet mitt og nå da. Jeg ringer til mamma og griner litt! LIVET ER SÅ FORFÆRDELIG! Jeg bestemmer meg for å ta en dusj. Jeg barberer leggene og armene, meget nøye, vasker håret to ganger og har i balsam. Jeg finner en ansiktsmaske og tar den på. Etter dette leter jeg febrilsk etter en pinsett slik at jeg kan nappe øyebrynene mine. Noe jeg ikke har gjort på flere år. Men det fantes ikke på hele hytta. Så jeg pusset tennene i stedet. I det jeg kommer ut av badet, legger jeg merke til søppelbøtta som står på gulvet på kjøkkenet. I den ligger den herlige sjokoladekaken. Hvordan kunne jeg kaste den???
Victoooria! I’m so yummy!
I et forsøk på å beholde en viss verdighet, binder jeg posen sammen og tar på meg yttertøy. Jeg går 3 kilometer til nærmeste søppelcontainer og hiver fristelsen ute i offentligheten. Borte er den!
Når jeg kommer hjem, tar jeg fram sentralstøvsugeren. En kul dings dette her, tenker jeg, mens jeg går over hele stua, kjøkkenet og soverommet. Nå blir det rent og fint her ja. Så behagelig å skrive oppgave her på hytta!
