Vi hører de forferdeligste hjertesukk fra korridorene på SAI, nok til å gjøre oss i Antropressredaksjonen overstadig bekymret for dere. Det sukkes om et rart, monstrøst dyr dere liker å kalle Forskningsrådet. Vi som studenter kjenner ikke inn og ut alle kriker og kroker i akademikernes hverdag, men vi har fått nyss om denne dørstopperen av en instans som dere alle må gjennom for å leve som frie og frodige feltarbeidere i lykkelig faglig fellesskap. Dette melketreet dere alle må underkaste dere, pakket inn i søknader og skjemaer, og ikke bare for én skarve dag, men gjerne i uker og måneder (Turner 1964). Initieringen til Forskningsrådets verden av forskningsmidler må være en av de mest smertefulle for en rase akademikere som regel trives best under åpen himmel i fjerne himmelretninger. Vi føler med dere.
Men vi i Antropress tilbyr ikke bare medfølelse. Vi har også løsninger! Hva med å gjøre som Erling Moxnes foreslår i Aftenposten (21.01.09): kvitte oss med hele lorten. En verden fri for unødig byråkrati og papirarbeide, et utømmelig fortunas horn av finansiering alle kan forsyne seg av, så mye de vil (hvis noen tar på seg jobben å holde Thomas Hylland Eriksen sånn noen lunde i tøylene). Hva ville vi da fått? Blomstrende akademia, blått hav så lengt du ser, en jord der blomster gror, kan man ønske mer?
Ja det er lov å drømme, særlig når hverdagen er grim og instituttets sparebøsse er skviset til siste øre. Vi skjønner at det er hardt, og vi skulle gjerne hjulpet. Invitert dere alle på kakao, for eksempel. Med ekstra krem. Dessverre er vi studenter. Og gitt finanskrisen er portemoneen vår også forholdsvis slunken.
Hva med å stelle seg på barrikadene da dere? Det funket jo i -68. Felles marsj fra øvre Blindern til Løvebakken. Dere er jo 19 vitenskapelig ansatte på SAI, og de administrativt ansatte blir sikkert med i sympati. Da blir dere en høvelig gjeng på 45! Eller hva med litt tverrfaglig samarbeid? Vi får sikkert med oss noen fra HF. Finnes det et området hvor det eksisterer enighet på tvers av grensene, er det vel her, i opposisjon mot den store overmakt? Kom igjen a? Det er ikke så langt, og vi blir gjerne med for moralsk støtte. Skulle alt gå på tverke, kan vi stikke innom Chateau Neuf for en styrkende pils og nostalgisk prat om en tid da ting var enklere, da Barth styrte verden, da Johannes Falkenberg fikk finansiering for å ”dra til Australia for å se hvordan livet artet seg der”2 og da globalisering ikke fantes i ordboka. Her fins det muligheter!
-Sudelida sudelidei! Tra la la la la la!
Fyll opp mitt tomme krus! (Hei!)3
Kos og klemz,
Stine og Vilde (og godt nyttår da!)
Referanser
Moxnes, Erling (2009) Legg ned forskningsrådet i: Aftenposten 21.01.09
V. Turner (1964) ”Symbols in Ndembu Rituals”.
