​“..to miss the greatest reward which we can hope to obtain from the study of man..”

Av Magnus Godvik Ekland

Perspektivene som forsvant: Antropologiens ulykkelige forhold til livskvalitet

I anledning til at vi i denne utgaven har valgt instituttets jubileumsfeirings endring og erindring som tema, er det passende å kaste et blikk over temaer som ligger gjemt (men dog ikke fullstendig glemt) blant sidene til nedstøvede monografier. Det jeg ønsker å rette oppmerksomhet mot er de positive sidene ved menneskelivet, det som grovt sett favner temaer som livskvalitet, lykke og glede. Alle er temaer som er kraftig underbelyste i vår faghistorie. Gjennom noen historiske betraktninger ønsker jeg å få oss til å reflektere omkring dette, før vi ser på hvordan interessen rundt disse temaene er i dag. Bronislaw Malinowski hadde ingen betenkeligheter med å betrakte lykke og glede som et relevant tema for antropologer, jeg siterer: ”To study the institutions, customs, and codes or to study the behaviour and mentality without the subjective desire of feeling by what these people live, of realising the substance of their happiness—is, in my opinion, to miss the greatest reward which we can hope to obtain from the study of man..”(fotnote 1) (Min utheving). Hans samtidige, Margareth Mead, brukte på sin side dataene fra feltarbeidet sitt på Samoa i debatten om oppdragelse i USA. Hun viste til at samoansk ungdom gjennom sin frie oppdragelse tok glede i seksuelle utskeielser med positive utslag for livskvaliteten sammenlignet med sine amerikanske jevnaldrende (eller i det minste inntil Derek Freeman avla Samoa et besøk).

Malinowski blant Trobrianderne.

​Flere fulgte i Meads fotspor. Både Marshall Sahlins’ The Original Affluent Societies og Pierre Clastres’ Society against the state, forsøkte å kombinere antropologi og historie for å vise at det moderne samfunnet hadde gjort arbeidet til den rådende verdien i samfunnet på bekostning av andre sysler. De resonnerte seg fram til at mennesker i riktig gamle dager (!) kun brukte få timer til arbeid, og heller brukte resten av tiden på andre (kulturelle?) sysler.

At disse verkene troner rimelig ensomt kan skyldes det problematiske ved at resonnementene har blitt brukt for å underbygge politiske eller samfunnskritiske meninger i antropologens eget hjemland. Resultatet blir at slike temaer kan bli skydd i frykt for å bli beskyldt for romantisering eller forsøk på å slå politisk mynt. Napoleon Chagnon lar jo som kjent aldri en anledning gå fra seg til å anklage kollegaer for å dyrke myten om Rousseaus ”the noble savage”. (fotnote 2) Antropologien er ikke aleine i dette manglende fokuset.

Det er først de siste årene vi har sett at psykologer og økonomer har kastet seg over spørsmål som lykke og livskvalitet. Det vil kanskje være en vågal påstand, men det kan ikke stikkes under en stol at europeisk idèhistorie og filosofi ikke har etterlatt oss med det mest positive bildet av mennesket. Kirkene var lenge mest opptatt av den lykkelige belønningen i etterlivet, og jobbet aktivt for å skremme menigheten fra diverse hedonistiske utskeielser. Protestantiske menigheter var om mulig enda mer kritiske til verdslige gleder. Muligens møtte dette sitt høydepunkt hos proto-kapitalisten Jean Calvin som instruerte sine klokkemakere til å angi hverandre hvis de ”hygget” seg utenfor angitte dager, slik at de kunne få en passende straff. Seinere skulle de første beretningene fra de tidlige koloniene berette om mennesker som tilsynelatende knapt arbeidet (i europeiske øyne). Lykkelige var de også, selv om dette helt klart måtte skyldes hedningenes uvitenhet. Denne underlige implisitte parringen av arbeid og lidelse ble en sentral del av fundamentet for de moderne vitenskaper. Både Marx og Dr. Freud opphøyet den menneskelige lidelse til en drivkraft i historien, om den dog var materiell eller sjelelig. Ikke sjelden har de begge blitt tatt litt for ofte på ordet av overivrige antropologer.

Neil Thin, her på et TedX arrangement på universitetet i Edinburgh

Tilbake i vår egen tid finner vi antropologer som har syslet med tematikken livskvalitet og lykke. Thomas Hylland Eriksen (hvem ellers) tok for seg lykke i sin populærvitenskapelige bok Storeulvsyndromet: Jakten på lykke i overflodssamfunnet. Riktignok skriver han innledningsvis at boka ble mindre antropologisk enn han hadde planlagt, nettopp fordi det var skrevet såpass lite om temaet. Han refererer til antropologen Neil Thin som, ganske illustrerende, påpekte at han fikk opp flere avhandlinger om kurvfletting enn om lykke når han søkte i antropologiske databaser. Nettopp Neil Thin troner ganske aleine som en av de få som har prøvd å løfte lykke (happiness) til et seriøst forskningstema. Gjennom en del tverrfaglige arbeider har han ikke bare i god antropologisk ånd påpekt manglene på lykkeforskning, men også kommet med flere anvendelige metodiske forslag til hvordan vi fruktbart kan tilnærme oss lykke som et tema. Selv om Thin avfeier alle som hevder at lykke er et abstrakt begrep, har han allikevel tidligere innrømmet at kanskje well-being er mer fruktbart som et mer snevert begrep(fotnote 3). En annen inspirerende stemme er Joel Robbins. I fjor skrev han en høyst leseverdig artikkel: The Anthropology of Good. Følger vi Robbins, opplevde antropologien mot slutten av 80-årene et skifte fra fokuset på kulturell forskjell. Tomrommet ble fylt av det han kaller The Anthropology of Suffering – en samlekategori for antropologisk litteratur som er forent i sitt arbeid med ofre, det være seg mennesker eller samfunn. Som medmennesker snakker lidelse til oss på et dypere nivå, skriver Robbins. Vi kan identifisere oss med smerten deres som en del av en felles-menneskelig erfaring. Følgene av dette finner vi på vår egen pensumliste. Jeg skal riktignok ikke underslå at dette har gitt oss noen av de beste monografiene vi har hatt. Bare tenk på Joal Biehls Vita Life in a Zone of Social Abondonment. Aldri har det lidende mennesket blitt skildret så vondt og vakkert i monografi. Robbins mener imidlertid at vi har tapt genuine innsikter når vi forlot et fokus på kulturell forskjell. Argumentet hans er som følger: Mennesker i de fleste samfunn kan til en hvis grad enes om hva som er vondt og dårlig: sykdom, drap, voldtekt. Hvis vi heller skulle funnet en universell konsensus for hva vi mennesker ser på som det gode i livet ville det blitt mer utfordrende. Gjennom å gjenoppdage hvordan en utforskning av kulturelle forskjeller kan berike vår forståelse av hva mennesker i ulike samfunn anser som det gode i livet kan vi berike vår kunnskap.

En mann fra Fiji i tradisjonelt kriger antrekk

Robbins’ håp er at vi i større grad skal se at konturene til en Anthropology of Good allerede er til stede, gjennom studier av håp, empati, verdi og well-being, noe som passende bringer oss tilbake til vårt utgangspunkt. For nå er det et hett tips å følge Robbins i å finne tilbake til interessen for kulturell forskjell og bruke den til å undersøke hvordan det gode blir radikalt presentert i andre samfunn. Poenget jeg vil fram til, bortsett fra å skamløst skaffe oppmerksomhet til mitt eget feltarbeid på lykke, er at det fortsatt er mange hvite flekker innenfor antropologien. Ikke i form av uoppdagede stammer, men innenfor våre interessefelt. Med andre ord blir det en oppfordring til å gå i oss selv (en form for hjemmeantropologi, hoho), og se hvordan dette kan hjelpe oss til å fortsette å gjøre antropologien relevant i en verden i forandring, noe den strengt talt alltid har vært.

FOTNOTER:
1. Utdrag fra ”argonauts of the Western Pacific” (25:1961).
2. Sist i sin høyst leserverdige selvbiografi Noble Savages: My life among two tribes the yanomamo and the anthropologists. En bitter og tidvis pinlig selvhøytidelig bok der Chagnon gjør sitt beste for å finne det verste i alle mennesker han har møtt – anbefales for de som synes sladdern på masterpauserommet er for slapt.
3. I ”the Pursuit of Happiness: anthropological persepctives on Happiness and Well-Being”.
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s