Innenfrablikk: Nina Alnes Haslie

I sammenheng med Sosialantropologisk institutts 50årsjubileum har flere at de vitenskapelige ansatte blitt spurt om å dele noen av sine tanker om instituttet og egne erfaringer fra feltarbeid og forskning. I Innenfrablikk serien kan du lese disse intervjuene og forhåpentligvis bli bedre kjent med instituttets ansatte.

Nina Alnes Haslie Foto: SAI
Nina Alnes Haslie
Foto: SAI

Hvor lenge har du vært ved instituttet?

– Jeg tok fordypningen til bachelorgraden i sosialantropologi fra 2006 til 2007, fullførte Mastergraden mellom 2007 og 2009, og begynte som stipendiat her i mars 2011. Så det skulle bli rundt seks år, inkludert feltarbeid på Cuba og i Nicaragua, og et gjesteforskeropphold ved Columbia University i New York høstsemesteret i fjor (2013).

Hvordan var ditt første møte med SAI?

– Jeg kom rett fra grunnfag i italiensk og i retorikk fra HF, og tok fordypningen i sosialantropologi på ett år, noe som var intenst. Den første høsten tok jeg 1000 (innføring) og 2000 (grunnleggende teori) samtidig, og forelesningene i 2000 gikk langt over hodet på meg i starten. Jeg lurte ofte på om jeg ikke bare skulle ha blitt på den andre siden av plassen og fortsatt med språkstudier, men da det løsnet så løsnet det skikkelig – plutselig så jeg begynnelsen på de lange linjene og sammenhengene mellom dem, jeg fikk A i begge fag og har ikke angret på at jeg ble her.

Hva er det mest spennende du har vært med på i de årene du har vært her? (- og gjerne også det mest frustrerende)

– Feltarbeidet til mastergraden på Cuba, mitt første, er nok det mest spennende, slitsomme, frustrerende, gledesfylte og interessante jeg har vært med på, kanskje noensinne. Jeg hadde selvfølgelig lest metode, men ingen kunne ha forberedt meg på den fysiske og psykiske påkjenningen det kan være å gjøre feltarbeid, og den utrolige opplevelsen det er når du får kontakt, blir kjent og ting begynner å falle på plass. På de seks månedene lærte jeg mer både om meg selv og om faget enn jeg hadde gjort i løpet av alle årene før til sammen.

Er det noen personer her som har betydd spesielt mye for deg i løpet av disse årene?

– Min første veileder, Arne Kalland, som dessverre er gått bort, var en fantastisk person, både som fagmann og menneske. Han lærte meg å stole på egne evner og å argumentere skikkelig. Han utfordret og presset meg, spesielt på det teoretiske feltet, og var svært lojal og støttende på samme tid. Han er savnet. Ellers var den gjengen jeg tok master med helt super, jeg hadde ikke klart å skrive den oppgaven uten alle de samtalene på pauserommet.

Hvordan har instituttet utviklet seg i din tid? (På godt og på vondt)

Nå har jo ikke jeg vært her så lenge, men den mest synlige endringen er at en stor del av den eldre staben har gått av med pensjon siden jeg begynte her. Flere av dem som underviste meg som bachelor- og masterstudent er nå borte, og personprofilen er endret, den er både yngre og mer internasjonal. Jeg vil ikke påstå at det også er et faglig generasjonsskifte på gang, men det luftes mange nye, spennende tanker på seminarene her om dagen. Når det gjelder undervisning begynte jeg å studere da bachelorprogrammet var relativt ferskt, og har inntrykk av at kvaliteten både på kursene og undervisningen blir bare bedre og bedre. Det er flere nye, spennende kurs her nå som ikke gikk da jeg begynte.

Hva er ditt råd til 50-års jubilanten?

– Sosialantropologer bør fortsette å bidra med klokskap og dybde i den mer populære samfunnsdebatten, samtidig som de må ta langsiktig forskning og undervisning like alvorlig som nå. Og de studentene jeg har undervist som stipendiat etterlyser ofte nyere forskning på pensum, noe vi bør tenke på. Faghistorien er svært viktig, men den bør følges opp med forskning på dagsaktuelle temaer, for å vise at vårt fag også evner å belyse vår tids utfordringer. En annen oppgave er å fortsette å gjøre faget aktuelt også for studenter som ikke ønsker å gå videre med en forskerkarriere; alle kan ikke bli forskere, men sosialantropologer har mye å bidra med også i andre stillinger. Jeg ønsker meg for eksempel flere journalister, skribenter, rådgivere, helsearbeidere, politikere og lærere med antropologisk utdanning.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s