Et sted i verden: Caroline E. Inglingstad

Hvem er masterstudentene og hva i all verden skriver de om? I intervjuserien «Et sted i verden» kan du få et innblikk i hva det vil si å være masterstudent på feltarbeid, på både godt og vondt.

Hvem er du?
Jeg heter Caroline E. Inglingstad og er på feltarbeid for masteren min i sosialantropologi i Brasil. Som de fleste nordmenn kunne jeg ikke portugisisk fra før av, men antropolgia er visst et ord de fleste her nede forbinder med sosial vitenskap og flere har en delvis forståelse av hva jeg driver med. Jeg tror det at den brasilianske antropologen Gilberto Freyre skrev en bok som på engelsk ble kalt «the masters and the slaves»(1933), som tilsynelatende fikk brasilianere til å bli stolte av seg selv og sin kultur, gjorde at antropologi ikke er et fullt så fremmed ord her.

Hvor er du på feltarbeid og hva er ditt prosjekt? Feltarbeidet mitt foregår i Macaé, en by som for noen år siden ikke en gang var å se på kartet, men som nå sies å være landets oljehovedstad på grunn av offshore-virksomheten i Campos Basin. Det jeg skrev i prosjektskissen var i hvilken grad en rask voksende oljeindustri påvirker beboernes forhold til hverandre ettersom noen får bli med på «veksten» der andre faller utenfor. Etter jeg kom hit har jeg også fått informasjon om de fysiske endringene som har skjedd med bystrukturen etter at det statlige selskapet Pétrobras fikk sin havnestasjon her. Strendene som før var senter for samhandling har nå blitt så forurenset av skittene elver og havnestasjonen at Pétrobras sponset en ny gate langs en strand der det før ikke fantes annet en vegetasjon. Denne gaten har nå blitt det nye området for et høyt ettertraktet restaurant- og eiendomsmarked.

Etter en ny president kom til makten(Dilma Rousseff, 2011) kom det også nye endringer som blant annet har ført til at biler har blitt billigere å kjøpe. Dette gjør at pendlere, og arbeidere fra andre land, er i Macaé i ukedagene mens helgene forblir roligere. Dette innebærer at kost og losji er dyrere i ukedagene i en by som regnes som en av de dyreste i Brasil fra før av. Veiene i området er heller ikke bygd for så mye trafikk som det har blitt de siste årene, og bilkø blir dermed et irritasjonsmoment for mange.

På en annen side er det flere firmaer som blomstrer, slik som catering og klesproduksjon til offshore virksomheten, samt hoteller og et behov om å lære seg engelsk for å kommunisere med de utenlandske arbeiderne.

 caroline

 

 

 

 

 

 

 

Hva har vært mest problematisk på ditt feltarbeid? Språket har helt klart vært det største problemet. Den første uken fikk jeg en portugisisklærer, og jeg fant fort ut at brasiliansk-portugisisk som de lærer bort i Norge ikke er brasiliansk-portugisisk som de snakker her. Selv om jeg nå forstår det meste folk sier har jeg problemer med å snakke selv, men etter at jeg bestemte meg for å inkludere meg selv så godt jeg kan i samtalene har det gått bedre. På en annen side er heldigvis folk tålmodige, inkluderende og svært pratsomme.

Et annet problem jeg møtte til å begynne med var noe jeg absolutt ikke var forberedt på: generelt sett er mennene her svært opptatt av gringas(utenlandske jenter), noe som gjorde at jeg fikk uønsket oppmerksomhet av mennene og «det onde øyet» av kvinnene. Jeg ble engstelig for ikke å få kontakt med kvinner og opplevde det motsatte av det andre kvinnelige antropologer opplever. Heldigvis kom jeg over den kneiken etter at jeg ble god venn med dem jeg bor sammen med slik at de kunne forklare hvorfor jeg var her, og fikk lettet litt på skepsisen til meg.

 

Hva har vært mest overraskende? Mest overraskende hittil har vel vært et litt mer direkte kroppsfokus og «personal space» som blir utfordret hos meg. Opplevelsen av at en fremmed forsøker å kysse deg idet dere passerer hverandre en kveld, eller at du får komplimenter mens en stirrer deg inn i øyene og holder deg i hånden er noe uvant fra det livet jeg har i Norge. Men blir du i motsetning til meg ikke ukomfortabel av slikt, og er glad i selvtillitsboostere, er dette absolutt stedet.

 

Hva har vært det mest minneverdige øyeblikket? Jeg har vært så heldig å komme i kontakt med en gård som driver kvegoppdrett, der hestene er leketøy for rikfolk eller verktøyet til de som driver gården. Jeg har derfor hatt gleden av flere rideturer på hester, gjerne på strendene i full galopp i måneskinn. Jeg har aldri vært noen hestejente, men dette kan jeg ikke annet enn å gi meg hen til og nyte.

Jeg må også nevne at noen macaensere inviterte meg til hytten de hadde i fjellene en time utenfor byen. Det var en flott natur med elver og fossefall som vi badet i, og selv om jeg måtte sove på et rom på ca. 9km2 med fire andre var dette en opplevelse jeg aldri vil glemme.

 

Har du noen gode tips til fremtidige masterstudenter? Hvis reisen går til et sted med et annet språk, gjør alt som står i din makt for å lære så mye du kan før du drar. Du må også være forberedt på at samhandling som du er vant med kan være galt i en annen kontekst, og det er derfor lurt å tråkke litt forsiktig til du har fått en viss forståelse. Hverdagslige rutiner som du er vant med kan også bli utfordrende, et av mine eksempler er at her finnes det kun kaldt vann som kommer fra sisterner, og når det nå var tørke her ble dusjing og toalettbesøk litt vanskeligere.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s