Et sted i verden: Magnus G. Ekeland

Hvem er masterstudentene og hva i all verden skriver de om? I intervjuserien «Et sted i verden» kan du få et innblikk i hva det vil si å være masterstudent på feltarbeid, på både godt og vondt.

Hvem er du? Magnus Godvik Ekeland, antropologistudent på feltarbeid. Hva jeg blir oppfattet som her varierer litt, veldig få har hørt om antropologi, de som har det tror jeg er en slags historiker. Når jeg sier at jeg er forsker har jeg inntrykk av at folk tar meg mer seriøst og samtalene flyter lettere.

Hvor er du på feltarbeid og hva er ditt prosjekt?Jeg er på feltarbeid på Fiji, nærmere bestemt i hovedstaden Suva. Planen er å oppholde meg i Suva, men jeg har planlagt en del utflukter til mine informanters landsbyer.

Problemstillingen min handlet om opplevelsen av lykke (happiness) i en politisk kontekst. Etter planen skulle jeg være halve tida i Suva og halve tida på landsbygda. Per dags dato har jeg vel forandret litt i forhold til dette. Har fortsatt opplevelsen av happiness i bunn, men har ikke vært like tro mot det politiske fokuset. Litt av dette skyldtes en del partikulære forhold her i forhold til de siste årenes politiske forandringer, for å si det forsiktig. Har også endt opp med å hjelpe litt til hos en av de to eneste dyreklinikkene/kennelene for løshunder/katter, så har blitt fristet av andre problemstillinger som følge av dette! Allikevel, jeg prøver å knytte det meste av data opp mot happiness, så skal jeg etter planen sette meg ned nå snart og prøve å skaffe meg en oversikt over hva jeg har, og hva jeg burde forfølge/forlate.

Hva har vært mest problematisk på ditt feltarbeid? Å få faste informanter! Det å finne ut hvor jeg kunne møte folk var en større utfordring enn jeg trodde. Husker jeg sto midt i Suva mens jeg klødde meg i hodet og lurte på hvor jeg skulle starte. Tok meg i å misunne litt de på landsbyfeltarbeid som ”lever blant ” informantene. Så kom jeg på at det på landsbygda er mer mygg, begrenset tilgang på kaffe og slanger. Å lete etter det kjente slo meg som en fin måte å starte på, f.eks. å finne en kafe. Imidlertid er de få kafeene her stort sett frekventert av europeere, og jeg innså litt etter litt at det er ellers få sosiale møteplasser her. Siden universitetene og høyskolene hadde ferie var de ganske øde. Kort fortalt var jeg ganske sultefora og desperat etter den første uka, og følte meg totalt mislykka som feltarbeider.

Uansett er det vanlig at du hilser på alle du møter her, så det gjorde det jo litt lettere å snakke med folk. Eneste er at i Suva, som i de fleste andre byer, er det som regel de som er mest entusiastiske når de stopper deg også de du egentlig ikke vil bli kjent med. Ender som regel med at du sitter igjen med en utskjæret tremaske til 30 kr. De første jeg ble skikkelig kjent med møtte jeg faktisk utenfor Suva på et busstopp eller på vei til nærbutikken. Etter en uke mens jeg stresset mer og mer over at jeg ikke hadde kommet i kontakt med noen, møtte jeg en hyggelig fyr på bussholdeplassen. En 30 min seinere var jeg invitert hjem til han og familien hans på middag, og de fortalte uoppfordret (!) om tradisjoner og kultur.

Om ikke problematisk så har det i tillegg vært en utfordring til tider å forklare at jeg ikke er spesielt religiøs. Spesielt spørsmålene om hvorfor jeg ikke går i kirka på søndager har kommet opp en del ganger. Dette har løst seg greit ved at jeg viser til at jeg hjelper til hos dyreklinikken på søndager siden det bare er en kar der da.

Hva har vært det mest overraskende? At folk er så bevisste på sin ”kultur”. Mer eller mindre alle syns bare det er hyggelig at jeg vil lære mer om livene deres.

Ellers viser det seg at det vi har lest om de 3 årene på bachelor, slik som joking relationship, svart magi og tabuer i forhold til hvem du kan snakke med, alt spiller en viktig rolle i folks liv. Selv om jeg ærlig må innrømme at jeg ikke tilla det så altfor mye vekt under bacheloren, tilgi meg Malinowski.

Hva har vært det mest minneverdige øyeblikket? Jeg ble invitert til en lokal gudstjeneste her. Av de 100 som satt i kirka var jeg en av to ikke-fijianere, og dette førte selvfølgelig til at presten ropte om ”mongoose” kunne komme opp å fortelle menigheten om sin tro og hvorfor han var her i dag.  Interessant opplevelse å stå der foran så mange forventningsfulle ansikter, klissvåt av svette, mens jeg tenkte på hva Barth ville gjort i samme situasjon!

Tegne opp et slekstskapssystem! Da følte jeg meg antropologisk da, var ei som skulle forklare meg om slektskapssystemet og tabuene som regulerer det. Ble en fire-fem ganske stygge slektskapstrær, men det får gå. Problemene oppsto når andre blanda seg inn og påpekte at det var annerledes i deres provinser…

Ellers er det minneverdige øyeblikk hele tida. Å drikke grog/kava med venner her, nesten kollidere med presidenten, te og gode historier de fleste kvelder sammen med de som jobber her jeg bor. Ja forresten, fortalte en kveld om Hylland Eriksen, etter det har de begynt å spøke med at ”du er som han norske professoren”, hvis du snakker fort og lenge, og plutselig kommer på at du må drikke teen/kaffen før den blir kald, styrter glasset og fortsetter å snakke i samme tempo.

 

Har du noen gode tips til fremtidige masterstudenter? Ganske lurt å lese aviser, begge avisene her vier i hvert fall to sider til leserinnlegg så det gir en pekepinn på hva folk er opptatt av (selv om det er litt DB-kommentarfelt-aktig til tider). Videre er det greit å ha litt oversikt over hva som skjer så small-talken med de du møter kan handle om hvem som tar over hæren etter statsministeren går av heller enn spørsmålet om klimaet i Norge.

Ellers så ”keep calm and carry on”.

Og skriv ned alt! Uansett hvor ubetydelig eller lite relevant du tenker det er der og da. Hvis du har et holistisk utgangspunkt er det lettere å se hvordan ting faktisk henger sammen.

Og sist men ikke minst, husk at det folk sier ikke nødvendigvis er det de gjør! Jeg har møtt på 7-Dags Adventister som sier de avstår fra å drikke kava/grog siden det er et rusmiddel. Plutselig så sitter du der seinere på kvelden og drikker med de! (Ble fortalt at det var en så viktig tradisjon at de nesten måtte bryte det religiøse tabuet mot inntak av rusmidler).

magnus

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s