Mestere på rangler´n

Tekst: Mads Amundsen

Antropress møter denne måneden mesterne Fredrik Roe Bøe og Anders Gustavsen over noen øl, en del vin samt avgjørende mengder whiskey. Som antropologer er vi jo som kjent ikke spesielt opptatt av tall. I den anledning er denne spalten omdøpt til “mestere på rangler’n”.

M: Hei gutter. Hvor var dere på feltarbeid, og hva gjorde dere der?

F: Jeg så på utvidelsen av en flyplass i Vest-Kenya, i en by som heter Kisumu.

M: Hvorfor valgte du prosjektet?

F: Jeg skulle egentlig skrive om kinesere i Afrika, kinesiske investere og slikt, også hørte jeg en historie om bestemora til Obama, som er fra byen Kisumu, og googlet tilfeldigvis Chinese og Kisumu. Resultatet var at det kom opp noe om denne flyplassen, at det var en kinesisk selskap som holdt på der. Men det ble ikke så mye om de kineserne allikevel. Selv om de er i fokus. Men ikke i hovedfokus.

A: Du bestemte deg vel for å dra dit allerede på bachelor, gjorde du ikke?

F: Ja, jeg har vært i Kenya tidligere, så det var derfor jeg endte på det. Og så var det det med Obama. Og Porsgrunn, hjembyen min, har en vennskapsavtale med byen. Veilederen min var også i den byen samtidig. Altså var det mange linker og flere ting som spilte inn.

M: Anders da?

A: Jeg var i Liverpool i England.

M: Hva gjorde du der?

A: Ja, hva gjorde jeg der? Jeg drakk øl og så på fotballkamper. Men først og fremst var jeg jo der for å studere, hva heter det? Var på feltarbeid med sosialantropologien.

M: Aha. Føler dere at dere har vært på et “ordentlig” feltarbeid?

A: Jeg gjør ikke det. Jeg bodde ikke med en barnefamilie i Anfield-området, som er hjemmebanen til Liverpool. Det var ikke slik at jeg infiltrerte en fotballgal familie og levde sammen med de i seks måneder. Jeg bodde i kollektiv, og var med fotballsupportere når det var fotball, og ikke med de når det ikke var fotball.

M: Hva med deg, Fredrik?

F: På en måte kan vi vel si det. Jeg hang med en klan, og eldrerådet til en klan. Men det er jo også flyplass og industri i området. Det ble litt klassisk og litt nytt.

A: Nå glemte jeg å si hva jeg gjorde da!

M: Haha. Ja, hva er prosjektet ditt?

A: Det er hvordan lokale Liverpool-supportere ser på kommersialisering av fotball, i forhold til at klubben har blitt kjøpt opp av amerikanske eiere, og flytting av stadionen i forhold til sted. Det andre spørsmålet mitt er hva lokale spillere betyr for fansen, og hva suksess betyr.

M: Kult. Hva betyr suksess?

A: Alt fra å vinne kamper og toppe tabellen til å vinne cup, liga og så videre. Til syvende og sist handler det om å vinne titler. Blir du slått ut i semifinale eller kommer på andre plass så har ikke det så mye å si. Liverpool har siden 60-tallet vært i toppen av engelsk fotball. Nå frykter fansen at den tida skal være over, da nye eiere har kjøpt opp klubben med gjeld. Det er en frykt for at overskuddet skal bli betalt til gjeld og ikke kjøpe nye spillere, og laget vil da ikke utvikle seg sportslig sett..og…hva var det spørsmålet var igjen?

M: Husker ikke.. Har dere en speisiell hendelse fra felten dere vil trekke frem?

F: Njæ. Ingen spesiell aha-opplevelse egentlig. Noe av fokuset i oppgava er hvordan folk prøver å tjene penger, og mye av inntektene kommer jo fra utlandet. Så var jeg på besøk til bestemora til Obama, når familien min var på besøk. Hun kom og hilste på oss, og så hadde hun en pung der hun samlet inn penger, til et barnehjem eller noe. I hvert fall endte faren min med å rote med valutaen og gi henne 400 spenn i stedet for 40 som han tenkte. Men uansett, hun forventa at hun skulle få mye penger. Hele landsbyen der har fått mye penger, nye veier og elektrisitet og sånn. Det illustrerer godt troen på at penger kommer utenfra.

M: Har feltarbeidet forandret synet ditt på for eksempel penger?

F: Overhodet ikke, jeg har lite penger som vanlig. Prøver å tjene inn, men de blir borte. Men luoene, de har et konsept om bitter money, der for eksempel salg av land og sånn, blir bittert, fordi de tilhører forfedrene. Salg av cannabis, hane og land blir bittert. Så de skjønner at penger kan ikke kjøpe alt. Og land er veldig viktig i min oppgave.

M: Har dere vært mye på fylla i feltarbeidet?

F: Ja.

M: Hvordan påvirket det felten?

F: Det har hjulpet mot, og lagt til rette, for feltarbeid-depresjon. Når man sitter og drikker aleine, da er det lett for at depresjonen kan komme. Men også veldig behagelig hvis man ikke har noe annet å gjøre eller kjeder seg. Så kan man peise på med en flaske whisky på en måte.

A: Ja, ikke sant. For min del så…når det var fotball så var det øl. For alle. Hvilken som helst bortekamp, så reiste vi tidlig på dagen, og begynte å drikke da bussen gikk, og hadde drikke pauser underveis. Så i forbindelse med feltet var det drikking hele tiden. Og når det ikke var fotball så var det drikking da og. Og når du er i England så er det greit å være på pub. Mens jeg var i felten, kunne jeg ikke ikke drikke heller.

M: Samma her.

F: I perioder var det mye øldrikking med informanter. Ved lunsj så var det alltid en øl. Om ikke man hadde gjort det, så hadde de ikke blitt fulle og avslørt hvor korrupte de egentlig var. Det er kanskje uetisk?

A: Da er det vel ikke du som har gjort noe uetisk da.

F: Jeg har fått de fulle, for å fortelle hvor korrupte de er.

A: Var det du som kjøpte øl til de da?

F: Nei, for så vidt ikke.

A: Da er det vel ikke noe pes.

M: Har dere noe tips til studentene som skal begynne nå i høst?

F: Hva er det alle sier da? Les på forhånd? Det er vanskelig å si da, det blir jo litt sånn…man har flaks og uflaks og hopper litt ut i ting.

A: Velg noe du er interessert i, ikke forsøk å imponere folk ved å reise til Ugga Bugga. Du gjør det mye enklere for deg selv hvis du velger noe du har kunnskap om og er interessert i.

M: Er dere fornøyde med feltarbeidet?

A: Jeg er ikke dritfornøyd med felten. Eller jo for så vidt, hvis man tenker utenfor antropologien er jeg fornøyd, men innenfor antropologien da er jeg bare sånn passe fornøyd. Jeg ikke følte at det oppfylte forventningene til hva et feltarbeid bør være.

F: Jeg hadde ikke de veldige overpositive forventningene. Jeg tenkte det kom til å bli mye dødtid. Og det ble det. Så det oppfylte egentlig forventningene. Det var litt svett og litt bra allikevel.

A: LItt svett?

F: Det er kanskje et grenlandsutrykk. Svett som i kjedelig, da. Kjipt.

M: Svett opplegg, hot?

F: Da er vi uenige på sak.

Herfra bryter også enkelte tidligere “mester på gangen”-deltakere inn i samtalen, og det hele skir ut.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s