Antropologisk portrett: Runar Døving

Tekst: Line Ørstavik

Det er ikke sjelden vi vordende antropologer stiller oss selv spørsmål om det store stygge arbeidsmarkedet – og vår egen verdi som eksperter på det ”kulturelle menneskelige”. Eller hva du vil kalle det. Gjennom møter med erfarne antropologer fra arbeidslivet – i alle slags ulikt arbeid – vil vi i AiA kunne gi en viss pekepinn om hva som venter der ute – samt plukke opp litt tips på veien. Som seg hør og bør med tanke på temaet i denne omgangen Antropress, har vi tatt en prat med mat- og forbruksforskeren Runar Døving, om hans vei til forskerrollen og professor-status.

Kanskje det viktigste vi sitter igjen med etter praten er fokuset på å bli sett og hørt i miljøet: å bli publisert, involvere seg og danne et nettverk allerede i studietiden. Døving skrev selv for Antropress i sin tid, og beskriver dette som en solid plattform både for utviklingen av akademiske skriveferdigheter og sosiale relasjoner – for å si det på ekte antro-språk. På master-nivå deltok Døving på konferanser for å presentere artikler og bli publisert; dette fikk opp både tempo og kvalitieten på skriveprosessen – da man får en type tilbakemelding på materialet som ikke gis fra universitetet underveis i skrivingen.

Døvings vei til forskerrollen gikk altså i hovedsak gjennom sin lange liste med publikasjoner – både artikler i tidsskrifter, rapporter, kronikker og avisartikler, papers og bøker. Det var på bakgrunn av disse han ble tildelt statusen som professor. Evnen til å formidle har vært avgjørende for Døvings suksess som antropolog.  Dette betyr ikke akkurat at veien gikk knirkefritt, det første året etter endt studie satt Døving uten jobb. Å forvente at alt skal klaffe med en gang kan altså være fåfengt, men betyr ikke at man skal gi opp.

Mat som prisme

Som inngangsport inn i studiet av et ”total social fact” har Døving ganske enkelt tatt utgangspunkt i mat. Han fokuserer på det relasjonelle ved måltider og valget av spesifikke varer.  Ved å for eksempel gå inn i en butikk og observere at hylla med pils er full av støv, kan han stille spørsmål videre om: når drikker man pils? Hvem drikker det? I hvilken setting? Og videre: hva kan vi se ut i fra dette, om det sosiale? Han starter altså med noe så enkelt som et produkt, for så å gå et nivå videre (fra mikro til makronivå, om du vil) og se på hvordan produktet innefaller i det sosiale liv. Mat som prisme – på samme måte som lyset brytes opp gjennom prismen og fargene kan sees hver for seg – kommer de sosiale relasjonene frem gjennom studiet av matprodukter. Døving har for eksempel sett på endringer i familielivets utvikling ut ifra den maten de kjøper. I en startfase før barn har kommet til har paret gjerne en mer romantisk tilnærming til mat, der maten er til for å nytes, og mannen ofte er involvert. Etter barnas inntog har Døving sett at kvinnen ofte tar over matlagingen, med fokus på riktig ernæring for barnas skyld. Maten går altså fra å ha et visst romantisk preg med fokus på smak, til å bli mer praktisk og kvinnens ansvar. Her har Døving sagt noe om både familieforhold og maktforholdet i et samfunn, bare ved å se på hva de spiser! Hva man spiser er altså relasjonelt bestemt.

Runar Døving

– Hovedfagsoppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i 1993 med avhandlingen “Syden – fritidens land og dets folk”.

– Doktorgradsoppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 2002 med avhandlingen “Mat som totalt sosialt fenomen. Noen eksempler med utgangspunkt i Torsvik”.

Feltarbeid fra Syden, Østfold og Karasjok.

– Professor ved Markedshøyskolen Campus Kristiania der han foreleser i blant annet forbrukersosiologi og gastromi, samt tilknyttet Statens institutt for forbruksforskning. Markedshøyskolens internettside: http://www.mh.no.

– Har i tillegg til Rype med lettøl gitt ut “Merkevarer – 45 korreksjoner” (2007) på Cappelen akademisk forlag, samt en lang rekke artikler, bokkapitler og lignende – mange med svært så kreative og spennende titler. Døving er også en aktiv foredragsholder, kronikkforfatter og debattant i media.

Advertisements

1 Comment

  1. Hei, interessant artikkel om Døvings innfallsvinkel til samfunnet. Han har i disse dager snakket mye om renhold og hvordan vi vasker huset, men om det blir forskningsartikler av det, vet jeg ikke. Fint om du kan linke til Markedshøyskolen når denne blir nevnt. Link da til http://www.mh.no.

    På forhånd takk, hilsen Markedshøyskolens webredaktør

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s