Mer en pensum: Den ultimate trøsten

Tekst: Ingvild Andersen

I Stranger and Friend åpner Hortense Powdermaker opp døra til sine tanker og følelser rundt egne feltarbeid på en måte som knapt noen har gjort verken før eller etter henne.  Gjennom skildringer av sine største feltarbeid, i henholdsvis Melanesia, Mississippi, Hollywood og Nord-Rhodesia (nå Zambia) gir Powdermaker oss et privat, men lærerikt, innblikk i hvordan det kan oppleves å være på feltarbeid.

Det legges ikke skjul på at feltarbeid kan være krevende situasjoner, både av praktiske, mellommenneskelige og personlige grunner.  ”Hvorfor er jeg her alene? Jeg måtte innrømme at ingen hadde overtalt meg til å komme, at ekspedisjonen var ikke bare frivillig, den var også ønsket. Det kunne bare være én forklaring: jeg måtte ha vært gal (…) Jeg trengte ikke forbli slik. Jeg ville dra hjem med neste båt (…)” (s. 58). Dette skriver Powdermaker om den første natten alene på feltarbeid i Lesu i Sørvest-Stillehavet. For de som enda ikke har vært på feltarbeid er slike beskrivelser nok til å revurdere hele prosjektet, og bli hjemme, da det er tanken på slike opplevelser som gir den ambivalente grue-glede-seg-følelsen som dukker opp med ideer om spennende prosjekter.

Powdermaker beskriver fortvilelsen, men også hvordan det gikk videre. Ikke lenge etter at Powdermaker tenkte disse tankene kom de nærmeste naboene på besøk. De fikk god kontakt. ”Jeg var ikke lenger alene. Jeg hadde venner.”, skriver hun. Med dette hadde hun portvakter inn i livet i landsbyen og fikk mulighet til å drive deltakende observasjon som en del av samfunnet. Som hun selv skriver :”Flere år senere lærte jeg hvordan en definisjon på panikk er mangel på tilhørighet”.

Hvordan begynnelsen på feltarbeid kan være vanskelige, er tema i flere av kapitelene i boka, og andre problemer som tilgang på informanter, strukturelle forskjeller og lignende tas også opp. Alt skjer med en innlevelse og tilsynelatende ærlighet som gjør Stranger and Friend til en utrolig leseverdig og spennende bok, som samtidig er lettlest. Man blir raskt kjent med Powdermaker fra hun er en ung og usikker jente på leting etter mening og svar som etter hvert starter antropologistudier, og gjennom ulike typer feltarbeid som gjennomføres med mer eller mindre suksess. Det er lett å identifisere seg med Powdermaker, både i hennes forhold til feltarbeid, men også, (forhåpentligvis) for mange, i forkjærligheten for antropologien som fagfelt og deltakende observasjon som metode. Det oppsummeres kanskje best i det mest kjente sitatet fra boka; ”Antropologi var det jeg lette etter uten at jeg visste det”.

Powdermaker tegner ikke noe dystert bilde av feltarbeidsituasjonen som sådan, selv om hun anser noen av feltarbeidene sine som mer vellykkede enn andre. Like gjennomgående i boka er også hvordan snøballmetoden tilsynelatende aldri svikter, og hvor allment det er at folk ønsker å snakke om seg selv – to faktum som gjør at feltarbeid faktisk er mulig. Ensomheten går over når bekjentskap og vennskap oppstår, hvilket, i alle fall i Powdermakers feltarbeid, alltid skjer, og ballen begynner å rulle.

Med dette fremstår Stranger and Friend som den ultimate trøsteboka, både for antropologispirer på bachelornivå med angst for sitt første feltarbeid, og for masterstudenter i ferd med å dra ut på sitt. Med sitt vide spenn fra ”klassisk” antropologi på en liten gruppe i Melanesia til studier i eget samfunn, bør det være nok av situasjoner til å berolige de fleste. Med sin personlige og ærlige beretning lar Powdermaker leseren komme ”backstage” på en måte som forskere på den tiden ikke tillot, og som heller ikke mange etter henne har tort, i fare for å så tvil om egen forskning eller person. Men nettopp antropologers egne opplevelser er gjerne det studenter føler de trenger i opptakten til et feltarbeid. Til tross for at det er lenge siden Powdermaker dro ut på sitt første feltarbeid, og verden og antropologien er annerledes i dag, er det mye å hente for dagens generasjon av førstegangsreisende.

Som et slags ”bonusmateriale” får nysgjerrige antropologistudenter også et godt innblikk i hvordan det var å studere under kjente skikkelser som Malinowski.

Om antropologen: Hortense Powdermaker (1896-1970)

–       Amerikansk antropolog med utdanning fra USA og Storbritannia.

–       Student av Malinowski på London School of Economics. Medstudenter inkluderte E. E. Evans-Pritchard og Raymond Firth.

–       Feltarbeid om/i Lesu, Melanesia, forholdet mellom svarte og hvite i en by i Mississippi, Hollywood og kobberbeltet i dagens Zambia.

Andre bøker av samme forfatter:

–       Life in Lesu, The Study of a Melanesian Society in New Ireland (1933)

–       After Freedaom, A Cultural Study in the Deep South (1939)

–       Probing Our Prejudices (1944)

–       Hollywood, the Dream Factory (1950)

–       Copper Town, Changing Africa (1962)

Av Ingvild Andersen

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s