Idrett og identitet

Tekst: Christian Armando Clementsen, IWGIA Oslo

Urbefolkninger trenger ikke alltid å bli trukket fram som en pyntelig attraksjon for å vise et lands særegenhet i internasjonale idrettsarrangementer. De er også representert både som gruppe og som enkeltindivider i ulike former for idrett. Her deltar de som aktive utøvere, og fungerer som forbilder for nye generasjoner, samtidig som de viser at det er mulig å stille opp som noe annet enn eksotiske maskoter fjernt fra deres egentlige livssituasjon.

Utøvere med forbindelse til ulike urbefolkningsgrupper i verden er representert i mange ulike idrettsgrener. I Norge og Norden er det personer som den norske landslagsspilleren Morten Gamst Pedersen, den svenske alpinisten Anja Pärson og motorcrosskjøreren Ailo Mikkelsen Gaup som alle er av samisk bakgrunn. Disse blir jevnlig presentert i de samiske nyhetene Ođđasat og i sporten på NRK1. Andre navn som har utpekt seg internasjonalt er den australske sprinteren Cathy Freeman som vant 400 meter sprint under OL i Sydney i 2000. Da hun skulle løpe seiersrunden var det med aboriginernes flagg i svart og rødt og den gule sirkelen over skuldrene sammen med det australske flagget. Dette til tross for at aboriginernes flagg, som er offisielt i Australia, ikke er et nasjonalt flagg godkjent av Den olympiske komité og dermed ulovlig å vise under de olympiske leker.

Urbefolkning i olympiske sammenheng
OL i Sydney rettet også oppmerksomhet mot livsituasjonen til aboriginerne i landet. Deres dagligliv har stått i sterk kontrast til det bildet Australia ønsket å presentere ovenfor sitt verdensomspennende publikum. Da åpningsseremonien startet, ble aboriginerne hentet fram med sin didjeridoo (yirkdaki) og med kroppen malt i tradisjonelle mønstre for å vise det internasjonale samfunnet hva det er som gjør Australia til Australia, unikt og annerledes sammenlignet med andre land. Det som i virkeligheten ble presentert var heller rester av et levevis den australske staten helt siden kolonitiden hadde ansett som primitiv og bremsende for den angloprotestantiske sivilasjonen.

Presentasjonen under åpningsseremonien under lekene i Sydney inneholdt i grunn lite som kunne henvise til de mange årene med undertrykkelse urbefolkningen i Australia har blitt utsatt for. Det kom ikke fram under lekenes offisielle åpning, men på sidelinjen for arrangementene ble det likevel gjort forsøk på å gjøre det internasjonale samfunnet mer oppmerksom på aboriginernes hverdag slik det faktisk utartet seg for denne gruppen. Aboriginerne i begynnelsen av det nye årtusenet var fortsatt utsatt for rasisme, og fortsatt hadde de en forventet levealder som lå 17 år lavere enn den for andre australiere; de er fortsatt sterkt plaget av for tidlig utvikling av diabetes, er 15 ganger mer plaget av hjerte- og karsyksommer og har en over tre ganger så høy barnedødelighet som andre innbyggere i Australia. I tillegg ser man en tydelig sammenheng mellom dårlig helse og sosiale forhold som fordrivelse, berøvelse, diskriminering, tvangsflytting, dårlig tilrettelagt skolegang, mobbing, sosial utfrysing og økonomiske problemer.

Særlig er det mange voksne aboriginere som i dag lider av psykiske plager som følge av å ikke kjenne til hvor de kommer fra eller hvem som var deres foreldre. Dette er mennesker av ”den stjålne generasjonen” på rundt 100 000 barn som mellom 1869 og 1969 ble sendt på internatskoler der de skulle glemme sin egen opprinnelse og læres opp til å bli som de europeiske australierne. I dag har Australia forsøkt å gjøre opp for seg med først å be om unnskyldning for den behandlingen de har påført denne delen av sin befolkning, og arrangerer en nasjonal unnskyldningens dag (National Sorry Day) hver 25 mai.

Aktive deltakere
Å presentere ”sin egen” urbefolkning som noe nasjonalt og særegent er ofte gjennomgående for mange av de landene som har kommet til å arrangere idrettslige arrangementer. Også Norge presenterte samene som noe av sitt eget under vinter-OL på Lillehammer i 1994, og også Norge har som kjent utsatt den samiske befolkningen for en lang fornorskningsprosess fra før 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet. I dag regnes samene i Norge blant de urfolksgruppene i verden som står best stilt hva angår levestandard og rettigheter til kultur, språk, politisk deltakelse og tilgang til naturressurser.

Samene, i likhet med aboriginerne og deres Cathy Freeman, trer også i dag frem på en annen positiv måte, nemlig representert av aktive utøvere i sport og idrett. Dette skaper forbilder for oppvoksende generasjoner og gjør det mulig å skape nye assosiasjoner til grupper av mennesker som stort sett kun har deltatt som levende maskotter. Foruten 400 meter sprint i 2000, var Cathy Freeman også med å vinne stafettgullet for det australske laget i Commonwealth Games i Auckland i 1990, og fikk verdenstittelen på 49,77 sekunder på 400 meter i VM i Athen i 1997. Noen år etter, i 2001, mottok hun i tillegg den olympiske orden av Juan Antonio Samaranch for prisverdig innsats for idrett eller for den olympiske sak.

I Norge har motorcrosskjøreren Ailo Gaup vunnet seks NM-seire i to forskjellige grener og ble verdensmester i Freestyle Motorcross i både 2004 og 2007. Han var også den første europeiske kjøreren som i Namibia i 2004 utførte en backflip, og ble i tillegg den første som utvidet distansen på backflippen fra 10 til 20 meter. Fotballspilleren Morten Gamst Pedersen, som til vanlig spilt i den engelske fotballklubben Blackburn Rovers, har for sin del spilt  i alt 47 kamper for det norske fotballandslaget. For dette fikk han Fotballforbundets gullklokke for mer enn 25 spilte landslagskamper. Anja Pärson, alpinisten, har selv vunnet sju VM-gull og blitt verdensmester i både utfor, super-G, slalåm, storslalåm og til sist alpin kombinasjon. I tillegg vant hun gullmedalje i vinter-OL i Torino i 2006.

Urfolks egen idrett
Ulike urfolk representeres ikke bare med enkeltpersoner som deltar som aktive utøvere i sport og idrett. De ulike gruppene er også representert med egne lag i idretter som for eksempel fotball. Fra Norge, Sverige, Finland og Russland rekrutteres det spillere til et samisk landslag, som helt siden 1985 har spilt en rekke kamper mot andre urfolks- og minoritetslag fra Åland, Grønland, Kosovo og Nord-Kypros. Selv om samelandslaget ikke er registrert i noe offisielt internasjonalt fotballforbund, er det blant annet med i de arktiske vinterleker (Arctic Winter Games) som arrangeres for urfolksgrupper fra de arktiske områdene i Skandinavia, Russland, Canada og Alaska.

For mer informasjon om aboriginernes situasjon i Australia:
http://www.utrop.no/8997
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/13/526831.html
– Fra et intervju med en voksen kvinne fra ”den stjålne generasjonen”: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/CFCDA5C537BF5400C1256A69004426DC

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s