Født med ski på beina?

Tekst: Liv Gyllensten Alvestad og Gøran Olaussen

Det sies gjerne at nordmenn er født med ski på beina. Dette tyder på at nordmenn flest er generelt gode på ski, interesserte i skisport og ikke minst glad i å gå på ski. Vi skaper et bilde av nordmenn med ski på beina, eller, med andre ord, et bilde av Norge som en skinasjon. Men er det slik?

Da Gøran jobbet på en skole i Asker var han med på en rekke skidager. Det ble fort klart at alle skulle gå på ski – de få barna som ikke eide ski selv, fikk låne fra ski fra skolens kjeller. Alle skulle ut på tur. Uansett hva slags forhold vi har til ski, det være seg hat eller elsk, har nok de fleste av oss her til lands flere erfaringer med skiturer. Om ikke gjennom foreldre og familie, så iallfall gjennom skolen. SSB oppgir at barn er på flere turer per år enn voksne, og dette kan ha noe med skolen å gjøre. Det er nærmest opplagt at alle kan gå på ski. Det er en del av det å leve i et vinterland som Norge. Men i Norge går vi ikke bare på ski for moro skyld. Ski, som sport, har også mye å si for den norske nasjons identitet. Men det kommer vi tilbake til.

Den velkjente antropologen Lèvi-Strauss uttalte at idrett var det moderne sekulære samfunnets viktigste ritual. Dette på grunn av at de to sentrale dogmene var troen på utvikling og konkurranse mellom likemenn. Det er om å gjøre å bli best, komme med de beste prestasjonene. Dette viser at man alltid kan bli bedre – det er dette som er framtidstroen, eller troen på utvkling – som også står sentralt i vårt samfunn, iallefall da Lévi-Strauss kom fram til dette i 1966. Kanskje det da er snakk om en slags kvasikrig? En krig innenfor kontrollerte arenaer. Og krig er jo også noe svært nasjonalistisk. Vokabularet som brukes i forhold til idrett, tap og vinn, gir også assosiasjoner til krig, med ord som utslettet, banket og knuste.

Ski var før sin storhetstid en militær idrettsgren her i Norge, det var viktig å kunne for å banke svenskene i tilfelle krig (man fikk forøvrig juling av dem senere, men det er en annen historie). Dette la senere grunnlaget for skisporten vi kjenner, og passet godt inn i det nasjonalromantiske bildet som ble dannet av Norge på 1800-tallet. Skisporten skapte store følelser hos nordmenn, spesielt på grunn av Nansen & co. Dette er fremdeles godt forankret i den norske folkesjel, noe vi kan se på idrettsarrangementer.

Idrett skaper en fellesfølelse. Man lever seg gjerne veldig inn som tilskuer. De fleste husker ennå da vi banket Brasil. Vi slo dem. Vi vant. Det er gjerne snakk om et vi i forhold til idrett, selv om alle på langt nær deltar i idrettarrangementene. Hendelesen med Brasil har til og med fått sitt eget dikt, og nå er det også planer om å gjøre den om til en opera – for store hendelser huskes lenge. «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» (vi var, forøvrig, ikke født).

I forbindelse med idrettsarrangementer er det vanlig, nærmest forventet, å bruke nasjonalsymboler som flagg, og ikke minst markere identitet med ansiktsmaling og tullete hatter. Hadde konteksten vært en annen, la oss si en vanlig arbeidsdag på kontoret, ville det blitt sett på som nasjonalistisk og merkelig å gå rundt med det norske flagg malt i ansiktet.

Norge er best. I alle fall på ski. Northug tapte i siste etappe av Tour de Ski. Han kom på andre plass. Men er dette et tap? Det var forventet at Northug skulle vinne, og mange reagerer sterkt på det faktum at han ikke vant. Kommentarfeltene på NRK er fulle av sinte skientusiaster som beskylder Bauer for doping. Vi ser at hvis Norge ikke vinner, og spesielt i forhold til ski – er det krise. En andre plass, en femte plass eller en tolvte plass er ikke godt nok for skinasjonen Norge.

Det er tydelig at mange er opptatte av ski i en sportskontekst, men hvor mange mennesker går egentlig jevnlig på ski? Det er en kjent sterotypi at nordmenn flest drar på fjellet til påsken, noe mediene bygger opp under. Alle har vel et forhold til Severin Suveren? Derimot viser det seg at folk flest, hele åtte av ti holder seg hjemme i påskeferien. Er det ikke da alle egentlig skal være på fjellet for å gå på ski?

Alle lærer kanskje å gå på ski i skolen, men det er nok ikke slik at folk flest er like ivrige etter å gå på ski. Selv har vi begge erfaring med at gode gammeldagse skiturer med kvikklunsj og toddy var vanlig da vi var barn. Skiturer fungerte kanskje fint for å knytte familien sammen, og for å skape en fellesopplevelse. Men jo eldre man ble – jo færre turer ble det, og jo færre turer man selv går, jo mer spennende blir kanskje andres turer som man kan se på tv.

Kilder:

Slik blir nordmenn norske – bruk av nasjonale symbol i eit fleirkulturelt samfunn av Ånund Brottveit, Brit Marie Hovland og Olaf Aagedal, utgitt 2004.

http://vgd.no/sport/fotball-vm-2010/tema/1335738/tittel/diktet-om-brasil-norge

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6821725

http://www.nrk.no/programmer/tv/norsk_attraksjon/1.6781999

http://www.dn.no/forsiden/article1331614.ece

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9904/10.shtml

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s