Karsten

Karsten A. Solvik
Karsten A. Solvik

Avdanket hobbyantropolog som synser i faget med mer eller mindre tvilsomme metodiske og faglige grep. Det taes høyde for stor grad av dekontekstualisering, frie henspilninger på alt som kan minne om antropologi, og en raus omspredning av umotivert kritikk. Denne gangen er Karsten skeptisk til hvilket prosjekt antropologer egentlig driver.


Jeg har registrert noe kritikk på spalta mi i det siste, men denna gangen burde det være grei skuring. Jeg har nemlig i ei tid sett meg lei på hvordan dere antropologer skryter sånn av å se ting fra ”the natives point of view”, være så sympatiske og hevde at dere står på den dere studerer sin side. Gjerne skal jo dette også være argumentet for at antropologer trengs i denna verden.

Men hva slags nytte gjør det seg egentlig å reise til et land langt der borte, få bo og kose seg hos og med ”the natives” for så å pakke kofferten å dra hjemmat, skrive noen ord om hva en har opplevd, og diskutere det gjennom korrespondanse i vitenskapelige artikler som bare fagidioter med samme interesse har glede av (som en førsteamanuensis hos dere sier i en sak på hjemmesida til instituttet: http://www.sai.uio.no/aktuelt/nyheter/2009/flikke.html)?

Snakker om maktdemonstrasjon a?

Og dette med konferanser, hvor slik aktivitet kanskje kan observeres i praksis. Her sitter altså proffe antropologer i et rom hvor kanskje én representant fra landet de diskuterer har blitt invitert. Kanskje mest symbolsk? Antropologene diskuterer seg i mellom ting og fenomener fra dette landet, men når det suser fagtermer og abstrakt språk veggimellom, blir den inviterte representanten sittende mutters og still. Snakker om maktdemonstrasjon a? På en måten synes jeg dette kan minne om den undertrykkinga og diskrimineringa av ikke-europeere vi så i kolonitida, jeg. Her setter man en dagsorden for hva som gir grei status å vite, og marginaliserer da denne ene som ikke er antropolog og ikke deltar i denne kunnskapen, men som kanskje representerer et kunnskapsdepartement eller liknende i landet dem prater om. Om en da forestiller seg et statushierarki, så settes jo i detta antropologen fra Europa eller Nord-Amerika på mange måter over en viktig politiker fra et fjernt land? I allefall ville nå jeg har følt det slik om jeg var mørk. Spesielt er det hoderystende når antropologene flirer og nærmest gjør litt narr av tradisjonell tro og forståelse av et fenomen som irrasjonelt og nesten litt teit, NÅR han fra det andre landet sitter og hører på, og ikke får ta del i samtalen sjøl. Ja, detta har jeg ikke opplevd sjøl altså, men jeg hørte det ble tala fra et kontor oppe på universitetet en dag jeg var oppom for å få meg ei bolle og en kaffi under noe arrangemang for noen uker sia.

For er det kanskje slik da, at antropologer ikke er bedre enn dem de kritiserer?

Deres og med ærbødighet

Karsten A. Solvik

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s