Under huden på æresbegrepet

ANNMELDELSE: Unni Wikan

Om ære, 270 sider, Pax 2008

 

Unni Wikan 

Født: 18.november 1944 

Professor i sosialantropologi ved UiO 

Har også vært tilknyttet bla.a Harvard University, London School of Economics, Ècole des Hautes Études en Sciences Sociales og Johns Hopkins. 

Utført feltarbeid i Egypt, Oman, Yemen, Bali, Bhutan og Skandinavia. 

Har publisert 9 bøker og rundt 100 artikler. 

Temaområder: Fattigdom, kjønn, utvikling, medisinsk antropologi, følelser, sosial rettferdighet, velferd, multikulturalisme, juridisk antropologi og ære. 

Underviser ved UiO, har vært konsulent for en rekke prosjekter og instanser, og figurerer ofte i media og offentlige debatter. 

Mottok i 2004 ytringsfrihetsprisen for hennes innsiktsfulle, åpenhjertelige og utfordrende bidrag til debatten rundt verdikonflikter i multikulturelle samfunn 

Har de siste årene blitt anerkjent som en av verdens fremste forskere innen ære og æresdrap, og kom før jul med boka ”Om ære”.

 

”Om Ære” heter den nye boken til Unni Wikan. Intet mer, intet mindre. I det store og hele en svært treffende tittel. Fremtidige studenter vil sette stor pris på dette i deres famling i det store mørket kalt BIBSYS12. Her slår Wikan to fluer i en smekk, da intensjonen er at denne boken skal nå lesere utenfor fagkretsen. Den skal appellere til sosialarbeidere, advokater, dommere og andre som i sitt yrke eller sin interesse kommer borti bokens tema. Et raskt søk på Google, og Wikans bok dukker opp som nummer 9. Slettes ikke ille, tilgjengeligheten skal være i boks.  

Ok, nok vas for nå. Å lese Wikans bok har vært en fornøyelse. Muligens et søkt ord da 80% av boken handler om æresdrap, men likefullt. Hun er en av verdens fremste eksperter på området, hvis mengde erfaring fra feltarbeid er så stor at en skarve bachelorstudent som meg selv ikke kan gjøre annet enn å lytte3. Dette merkes når man leser boken, og får ta del i den enorme verdenen av opplevelser, inntrykk, og erfaring. Jeg mener det er dette som formidles best i boken. Ved at teksten stadig krydres med dialoger og historier, gis leserens forståelse av æresbegrepet mer kjøtt på bena enn en ren akademisk tekst ville gitt.  

Wikan åpner boken med setningen ”Ære er et begrep som i alle samfunn har vært forbundet med noe positivt” (2008:9). Med dette tar hun et fiffig grep i å med en gang slå hull på en utbredt konnotasjon mellom ære og negativt ladde verdier og handlinger som for eksempel æresdrap. Først og fremst er ære et begrep som er koblet til edle og noble handlinger, og respekt. Etter et innledende kapittel om hvordan hun definerer æresbegrepet, fortsetter hun med et oppgjør med stereotypiene forbundet med det. Det er slettes ikke slik at ære er rigid definert, det kan tøyles i ulike retninger etter hvordan man fremstiller ens egen handling.  Dette viser hun senere empirisk gjennom hele boken. Det viktigste grepet hun tar i denne innledende delen av boken er å skille æresbegrepet fra religion, og koble det til kultur, eller nærmere bestemt til klan- og stammekulturen. 

Hovedvekten i boken ligger i en rekke historier fra ulike rettssaker i Norden i forbindelse med æresdrap. Vi får et innblikk i rettsprosessene, og historiene bak hendelsene, slik de fremstilles enten i retten, eller i samtaler Wikan har hatt med de berørte parter. Til dette kobles ulike diskusjoner rundt æresbegrepet, og vi får dermed en forståelse av nyansene og kompleksiteten i begrepet. Var dette et æresdrap, eller var det ikke? Hvorfor har vi æresdrap?  
 

Wikan tar oss gjennom disse historiene med et litterært språk, med dialoger og situasjonsbeskrivelser, for å sette leseren inn i handlingen. Til tider kan mengden adjektiver og stemningsbeskrivelser virke noe skremmende for en som er ute etter å lese en ren fagtekst. Men som nevnt tidligere er dette en bok ment for å nå utover faget, og i det øyemed er det nødvendig med et allmenn gjenkjennelig språk. Allikevel; ”Om Ære” er hovedbok i Wikans kurs ”Ære” som løper dette semesteret. Det hersker ingen tvil om at boken fungerer bra som en introduksjon til æresbegrepet, men som Abid Q. Raja påpekte i sin anmeldelse av boken, så bærer den i stor grad preg av en subjektiv fremstilling av de ulike sakene. Dette vil suppleres i Wikans kurs denne våren, men hvordan vil dette oppleves av lesere utenfor faget?  

Likefullt; oppsummerende har dette vært en spennende og lærerik bok som etter min mening kombinerer forfatterens erfaringer og teorier på en bra og illustrerende måte, og gir leseren en god introduksjon til æresbegrepet.  

                   Stine Grinna 
         

Referanser

Abid Q. Raja (2008) Naken Sannhet i: Morgenbladet 14.11.2008 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s