Afghanistan og Taliban med Fredrik Barth

Stine Grinna

Tom Bratrud

Medio oktober 2008 kom Fredrik Barth med ny bok om et av hans kjernetemer; pathanerne i Afghanistan. Hans klassiske verk ”Political Leadership Amongst the Swat Pathans” (1956) er fremdeles et sentralt referansepunkt om man skal snakke om dagens Afghanistan, men denne høsten settes temaet i en ytterst dagsaktuell kontekst under tittelen ”Afghanistan og Taliban”. Den nye boken er et historisk narrativ hvor Barth viser hvordan ulike prosesser, som han har fokusert på i sine tidligere funn, har ført til situasjonen i dagens Afghanistan. Den 3.oktober besøkte han Chateau Neuf for å fortelle antropologistudenter og andre interesserte om boken, og vi i Antropress var så heldige å få noen ord med han etter seminaret. Om Afghanistan sier han:

– Dette er et område som på noen måter er fundamentalt forskjellig fra hva vi går ut i fra, og da kan vi ikke begynne med det vi er vant til. Vi må legge et nytt grunnlag, og det er det jeg forsøker å gjøre her.

Ved å ta et dypdykk i tidligere feltnotater har han kokt ned historien om pathanerne til et enkleste minimum, og ønsker med dette å nå ut til lesere også utenfor faget.


Gammel kunnskap med ny relevans

Under foredraget fikk vi et innblikk i hvordan og hvorfor Talibanbevegelsen har oppstått, og hvorfor den har fått et så sterkt rotfeste i det afghanske samfunnet i dag. Barth tegnet opp den økonomiske endringen fra gavebytte til verdensøkonomi, der mye av denne endringen har skjedd gjennom opiumshandelen.

Den politiske historien i landet har utviklet seg fra et i hovedsak statsløst samfunn til dagens situasjon med innblanding fra USA og NATO. Landet har vært gjennom en invasjon fra Sovjet, en langtrukket borgerkrig, sult og fattigdom. Barth peker på hvordan det har skjedd enorme endringer i landet siden han oppholdt seg der sist for over tretti år siden, men mener likevel hans funn, hovedsakelig fra femtitallet, kan gjøre seg gjeldende også i dag.

– Jeg har de siste årene opplevd å kunne forutsi vendinger konflikten har tatt.

Det er denne følelsen som har gitt han troen på at han kan ha noe å fortelle og det er derfor det nå ble bokutgivelse.

Så hvordan kan antropologer bidra i slike situasjoner som vi ser i Afghanistan i dag?

Må forstå saken fra de lokales ståsted

Barth mener det i første omgang er preventivt virkende innsikter antropologen kan bidra med i en konflikt som den i Afghanistan. Antropologen vil kunne være i stand til å gi grunnantagelser for hvordan en kan unngå å gjøre mange av feilene som blir gjort. Å bombe landet mener Barth er noe av det verste vi kan gjøre.

– Å ta seg frem over land for å sloss med afghanere vi ikke vet noe om annet enn at de er der ute og skyter på oss, det kommer vi jo ingen vei med! Tilnærmingen må støpes om til noe annerledes, og der må vi stole på de afghanske lederne som er valgt og gitt oppgaven.

Barth legger vekt på at det er gjennom å bygge bro til lederne og forstå deres forsalg og ideer at Vesten kan være mest nyttige. For det er først og fremst landets egne ledere som kjenner folket og deres ønsker og behov.

Til tross for, eller kanskje på grunn av, sine alternative forståelser av områdets folk og konflikten som utspiller seg der, mener Barth antropologer har vanskeligheter med å få innflytelse på den vestlige tilnærming til og fremferd i Afghanistan.

– Det er snakk om mektige institusjoner som er infiltrert med militær kommando og autoritet. Det er nokså håpløst.

For å kunne forstå litt bedre de komplekse prosessene som skjer i verden, blant annet i konflikter som den i Afghanistan, mener Barth det er noen grep antropologen tar som alltid er nyttige. Der mange ofte søker til de store abstraksjonene, historiene og generaliseringene, ser og aksepterer antropologen at menneskeliv er spesifikke og detaljerte.

– Vi må spørre oss; hva er viktig for de forskjellige aktørene? Hva er deres situasjon? Hva står på spill for dem? Om målet skal være å forstå folks verden, må man ta tak i det spesifikke ved de enkelte menneskenes liv. Og det kreves det en antropolog til for å gidde.


Fredrik Barth

  • Født 22.12.1928.
  • Tidligere professor ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Emory University og Harvard University.
  • Kanskje mest kjent for sitt feltarbeid i grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan, hvor han studerte politiske og økologiske relasjoner i Swat-dalen. Har også gjort feltarbeider i Papua New Guinea og på Bali.
  • Far av prosessanalysen
  • Har vært den dominerende norske antropolog i det 20. århundre.
  • Har fortsatt med å publisere antropologiske arbeider de senere år i tillegg til å virke som foreleser og tidvis deltager i den norske offentlige debatt.
  • Aktuell med boken ”Afghanistan og Taliban”.

Videre Barth-lesning:

  • “Vi Mennesker – fra en antropologs reiser” 2005, Gyldendal
  • “Political Leadership Among the Swat Pathans.” 1959, Athlone Press
  • “Ethnic Groups and Boundaries” 1966, Universitetsforlaget

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s